Rainbow Sheep - Mitt navn er Jeanette og velkommen til min Blogg! Denne bloggen vil omhandle min hverdag, som inneholder mye dyr og litt diverse annet morro! :) Håper du liker den! :) hits
Forside Add meg Instagram Facebook

Kontrast på soverommet!



Nå begynner det virkelig å ta form i flere rom av leiligheten! De fleste plassene gjennstår bare lister og litt diverse.!

Jeg tenkte å vise frem litt av soverommet nå for jeg bare elsker veggen bak senga! Thomas lagde hovedgavel, og vegg bak senga som er beiset i to forskjellige farger men som alilavel er litt like.

Slenger med før og etter bilde :

Det er da ikke veggen med vinfu men den ved siden av :)

Slik ser det nå ut før lister i taket :)

Jeg er skikkelig fornøyd!! :)

  • En natt på fjellet!



    Oidaa, vært skikkelig dårlig på å være her inne i det siste...

    Har ikke så mange unnskyldninger heller annet enn at jeg har vært mye syk, sliten å stressa!

    Den siste tiden ha gått mye til oppussing, pleie helsa og noen familieselskaper.. :)

    Jeg hadde også Leah i en hel uke for ikke så lenge siden så vi fikk funnet på litt gøy og vi hadde noen skikkelig gode slækkedager :)

    Vi fikk også være med Thomas en tur på fjellet, noe som var skikkelig koselig! Fikk sett nye plasser å kan huke av enda flere steder på Norges kartet :) Min drøm er nemlig å oppleve hele Norge fra bilen!

    Hytta var på Rauland, og det var helt enormt fint der! Lett at jeg kunne dratt dit på en langweekend ja! Det var en helt enormt fin utsikt å det er noe med den fjell-lufta! Man blir jo totalt avslappet! :)

    Vi kom opp litt seint så fikk ikke gjort så mye før det var natta på både oss å ungen :) Dagen etter var det litt lek ute på meg å Leah imens Thomas susa rundt å fiksa ting. Så fikk Leah kjøre akebrett med Thomas ned til butikken, det var virkelig stor stas! Jeg kjørte etter i bil så jeg kunne ta dem med opp igjen :)

    Så var det bare å pakke ned igjen før turen gikk hjemover.

    På hjemover veien kjørte vi om Rjukan, hvor vi fikk sett mye rart langs veien. Folk som var spinn hakka gale å klatra i isen på fjellveggen! Vi fikk sett noen gamle bygninger som (om jeg husker riktig) hadde med noe tungtvann greier å gjøre. Vi fikk se en plass folk pleier å hoppe i strikk, vi fikk sett Krossobanen. Krossobanen er Nord-Europas første taubane og ble bygget i 1928. Den var en gave til innbyggere i Rjukan fra Norsk Hydro så dem kunne komme seg opp i sola på vinterhalvåret.

    Fineste tantegull <3

    De snurra ett par ganger på vei ned :-P

    Bildet er henta fra en video, derfor dårlig kvalitet :)

    Alt i alt en super fin tur jeg gjerne kunne tatt igjen! <3

  • En ønskehverdag!



    God dag!

    Jeg lever litt i en slags boble om dagen, og det er både surrealistisk å fantastisk på samme tid! Jeg har det bedre enn jeg har hatt på lenge lenge....

    Nå om dagen passer jeg tantgullet, og det er ikke til å sparke under en stol at det er en helt annen hverdag enn hva jeg er vandt til. Hun er fire år og klarer mye selv men må også ha mye hjelp, veiledning, trøst å oppmuntring. Det er virkelig fantastisk å få lov til å ta del i hennes oppvekst. Jeg føler meg også veldig heldig som får den tilliten av Victoria, og at jeg får ha henne så mye som jeg får!

    De siste dagene har ikke jeg eller Leah vært i noe super form, men vi har gjort det beste ut av det. Har også vært veldig greit å ha Thomas her som har hjulpet masse til med både det ene å det andre!

    Igår hadde han Leah imens jeg var på trening!

    Idag skal Leah være med meg på trening, hun skal være i barnepassen imens jeg trener. Jeg trur hun kommer til å kose seg masse med dem andre barna i barnepassen :)

    Kledd for kaldt vær, Leah er alltid glad for å være med i stallen! :)

    Fine barna <3 Jeg må virkelig ha verdens snilleste hest :)

    Lille solstråla <3

  • Sykdom = kosedag!



    Jeg er så heldig å få tilbringe tid med tanteungen min igjen! Og siden ingen av oss er noe særlig i toppform om dagen så ble det slækkedag med godis å tvtitting idag!

    Vi prøvde oss på lekeland med Kim men det var ikke noe super suksess! Leah var ikke i form så alt ble bare grin, da var det bedre å dra hjem å ligge under pleddet å spise godis. :)

    Vi har kosa oss masse i hele dag, å lekt litt, spist masse godis også kom Thomas hit og overasket oss med Mc Donalds mat! Det slo hvertfall ikke feil!

    Nå ligger vi på sofaen og koser før det er natta <3

    Fikk hjelp i stallen som vanlig <3

    Onkel Kim å Leah på lekeland :)

  • Store forrandringer!



    God kveld! 😊

    Jeg var jo på trening på tirsdag og da fikk jeg ta en slik kroppsannalyse igjen. Forrige gang jeg tok det var 11.04.17!

    Så det hadde skjedd en del forrandringer så tenkte å dele litt av det som har skjedd med dere!

    Det mest positive var vel at muskelmassen min ikke hadde gått så mye ned som jeg i utgangspunktet fryktet!

    I april var den på 49,3 kg og nå er den på 45,6 kg! Så det kunne virkelig vært mye værre!

    BMI har gått fra 37,7 til 27,2! Det er jo en mega stor forskjell! :)

    Visceralt fett har gått fra 10 til 4! Som er super bra, for det er det farlige fettet rundt indre organer! Det tallet skal liksom være så lavt som mulig! :)

    Så jeg må igrunn si meg ganske fornøyd med forrandringene så langt! Gleder meg til videre resultat! :)

  • Styrkeøkt/sirkeltrening



    Igår var det tirsdag igjen å tid for gruppetrening igjen med Martine som PT!

    Igår var det spesielt tungt å trene igjen kjente jeg, feber, bihulebetennelse og senebetennelse i armen er dårlig kombo!

    Meen, no pain no gain eller noe sånn !

    Jeg var tidlig ute til treninga så fikk god oppvarmingstid! Begynte med 15 min kjapp gange på mølla før jeg trente litt rumpe å lår!

    Så kl 17 var det duket for gruppetimen! Jg viste at det sku være fokus på styrke igår så var litt mentalt forberedt på det da!

    Jeg måtte gjøre noen alternative øvelser pga armen men det meste gikk igrunn greit! Merka vel også at jeg har blitt en del sterkere i bein å mage/rygg så jeg holder ut lengre å klarer også utfordre mer i øvelsene! Og da blir det plutselig litt gøy å!

    Planen er å trene imorgen med Charlotte så det blir også ålreit! :)

  • Kyllinggrateng



    Ikveld gikk jeg totalt utenfor min egen komfortsone å lagde en ting jeg ikke har smakt eller prøvd å lage før!

    Jeg fant inspirasjon til denne fra en annen blogger og vlogger på snap som heter Anna! (Bygdtilby.blogg.no)

    Jeg så nemlig på snap at hun lagde denne her for litt siden å det så virkelig så godt ut at jeg bare måtte prøve! Så det ble dagens prosjekt!

    Jeg tvista litt på oppskriften for at den sku passe meg men slik ble det nå:

    🌸 3 kyllingfiléter

    🌸 1 L kyllingkraft (jeg brukte flytende å blandet ut med vann)

    🌸 Ett hvitløksfedd (finhakket)

    🌸 5 dl fløte

    🌸 Salt, pepper og hvitløkssalt

    🌸 500g penne pasta

    🌸 Nesten to pakker revet ost

    Jeg fresa kyllingen i to omganger med hvitløk å krydder så la det oppi ei stor gryte, tilsatte kyllingkraft å fløte så tok jeg oppi pastaen.

    Lot dette koke på svak varme med litt omrøring innimellom, i ca 15-18 min.

    Så slo jeg av plata, dro kjelen til side å hadde i to never revet ost å rørte det godt inn.

    Så tok jeg en passe stor ildfast form, hadde halvparten oppi forma også strødde ett lite lag ost over før jeg helte over resten.

    Strødde ett passe lag ost på toppen å satte den i ovnen på 200gr i ca 15 min. Kikka på osten å tok den når den ble gylden!

    Det ble knallgodt syntes nå jeg ! :)

    Kan nytes alene, eller med en frisk salat! Jeg hadde glemt å kjøpe salat så det ble bare dette idag.

  • Lang dag i stallen



    Idag ble det en etterlengtet lang dag i stallen, noe som i grunn var veldig kos fordi det var så deilig ute. Ikke at det var sol osv, men det snødde ikke, blåste ikke å var ikke beinkaldt med masse masse minus grader.

    Jeg hadde også lovet stalleier å ta hennes hester idag fordi hun har hjulpet meg så mye i det siste med flytting, sykdom og annet.

    Så det var det første jeg gjorde i dag, møkket for alle fire hestene, ordnet med fór, og fylte på litt flis te shettisene.

    Jeg bestemte meg for på vei bort at hvis jeg orka så skulle jeg ri en liten tur på Tufte, så det gjorde jeg. Jeg fikk ridd barbak idag også fordi Thomas var med å kunne hjelpe meg oppå Tufte.

    Han ble også med å gikk turen med meg og Tufte, så det var igrunn veldig koselig :)

    Finingene <3

  • Første trening etter jul!



    På tirsdag hadde jeg min første trening etter jul! Å fytti katta det var både tungt å godt skal jeg si deg!

    Hver tirsdag fremover skal jeg trene med ett knippe andre mennesker på en form for soltimer. Det er hovedfokus på kjernemuskulatur, det er veldig bra for meg for jeg trenger å styrke kjernemuskulaturen fordi jeg sliter så mye med ryggen osv.

    På tirsdag var det litt fokus på kondis ved siden av, og fy dæsken det var virkelig ikke bare bare.. Men, jeg overlevde å jeg følte meg så bra etterpå! Så min plan nå er å trappe forsiktig opp på treningen igjen, så jeg vil fortsette med en gang i uka ett par uker til før jeg øker til to ganger i uken.. Der vil jeg holde meg litt også prøve å øke til annen hver dag eller noe slik. På tide å komme litt i form nå altså.

    Mitt hovedfokus på trening er ikke å få store muskler, det er mer å komme seg i god form.. også holde seg der. Jeg kunne tenkt meg å klare å jogge en tur, eller kunne løfte en ting på ti kilo uten å slite. Jeg har aldri slitt med styrken i armene, også gikk jeg ned 40 kilo... Da forsvant alt jeg hadde av muskler, så nå er planen å få jobbet opp dem igjen så jeg slipper å slite med enkle ting.

    Det er nesten så jeg grua meg til å starte oppvarmingen, men hele økte gikk kjempe bra. Og jeg ser faktisk frem til neste tirsdag!

  • En dag med tanker...



    Da var det duket for ett slikt innlegg igjen gitt... for denne dagen har igrunn vært alt annet enn lett.

    De som kjenner meg godt vet at jeg går i gruppebehandling på dps... dps er distrikts psykriatrisk senter.

    Jeg er der hver onsdag pg har gått i gruppebehandling i litt over 2 år nå. Det har hjulpet meg mye, men også bydd på mye utfordringer.

    Og idag var en slik dag som bydde på utfordringer for meg.

    Idag var siste møtet med behandleren som har fulgt meg i gruppa og individuelt. Det er ganske tungt å tenke på at han ikke skal følge meg mer fordi han er en veldig flink terapaut!

    En annen ting var at det ble dratt opp noen temaer jeg kunne relatere meg mye til som satte meg veldig i tenkeboksen både på slutten av møtet å når jeg kom hjem. Det kjørte meg så langt ned i kjelleren at jeg sovna i over 2 t på sofaen på dagen idag.

    Sånn funker jeg noen ganger, jeg kan bare bli sittende å tenke på ting fra fortiden som er vanskelig. Mennesker som ikke er med oss mer å andre vanskelige ting.

    Måten jeg løste dette på idag var å bruke fargelegging. Det gir god ro for sinnet mitt å er veldig avslappende!

    Jeg bruker disse «fargelegging for voksne» bøkene, og dem er helt geniale! Itillegg er det mange fine mønstre inni dem! :)

    Noen andre som bruker noe for å slippe unna vonde tanker? :)

  • Ett dykk i akrivet!



    Ny dag, nye muligheter å alt det der!

    Idag er det blåmandag på en tirsdag! Jeg kjenner at nå er jeg skikkelig lei av vinter! Jeg vil ha sommer, sol å varme!

    Det har snødd så sinnsykt at jeg ikke orker å tenke på det engang!

    Jeg satt å titta litt på bilder idag, og fant ett bilde som ble tatt for ett år siden idag ! Ved å titte på bildet så husker jeg såå godt både hva jeg gjorde og enda bedre hva jeg følte !

    For ett år siden idag var jeg på vei opp til Hvittingfoss med Kim. Siden jeg liker å kjøre om Andebu og Vivestad isteden for E18 så måtte jeg jo ut på kodalveien å forbi Goksjø... for dere som ikke vet det så er det ett lite vann rett ved her jeg bor.

    Der pleier folk å stå på skøyter og isfiske på vinteren, sommeren er det mange som både bader, fisker å padler/ror rundt der.

    Anyways, når vi kom til Goksjø så var det veldig mange som sku stå på skøyter i finværet! Og så mange tullinger på en plass skaper både kaos, kø og irritasjon!

    Folk ga blanke i hvor eller hvordan dem parkerte, det sto biler parkert på begge sider av veien, å var så vidt plass til en bil i bredden for å passere.

    Itillegg var det mange som hadde med seg barn på tur, og jeg skjønner ikke logikken ved å sende ungen ut i veien først!

    På denne strekka er det egentlig 70 sone eller 80 sone, og vi kjørte i krabbe fart i over en time!!

    Litt av poenget med dette innlegget er at jeg furter over all snøen som har kommet!!

    Jeg vil ha sånn vær som på bildet!

  • En start!



    Åh som jeg smiler om dagen!

    Nå er det vel å merke flere grunner til det, men den ene grunnen er simpelt det at oppussingen av leiligheten endelig har startet! Og det er mye takket være en meget snill herremann!

    Det startet med at vi var på coop obs, hvor han sa han ville være aktiv hos meg dagen etter! Og den samme kvelden var ett strøk tatt i hele gangen!

    Det er mye som må gjøres i leiligheten, men rom ble ikke bygget på en dag!

    Det som skal gjøres er:

    Male gangen - CHECK

    Få av tapet å ordne gjesterommet

    Male stua å få av tapet på pipa

    Pusse/fikse gulvet i stua

    Få av tapet å ordne vegger på soverommet

    Bytte ut garderobeskapene med skyvedør med speil

    Skifte en vinduskarm i stua

    Male veggene på badet

    Bytte dør til badet

    Bytte håndtak på kjøkkenskapene

    Dette er hvertfall i første omgang, og man må begynne en plass! Det mest viktige for meg var å få vekk den grusomme rødfargen jeg hadde i gangen! Og det er nå gjort, så da gjennstår bare resten! Men jeg hakke dårlig tid!

    Utgangspunktet var slik, og det kunne jo bare bli bedre!

    Kjekt med en slik høy person når jeg ikke strekker meg mer enn 163 over bakken

    Den følelsen når første penselstrøka med grå var tatt, kan ikke beskrives!

    Første strøk tatt heile veien!

    Ferdig resultat! Eneste som manglet her var å male dørkarmer å lister.. men det blir gjort til idag!

  • Bursdagsuke!



    Den uka som har gått nå må jeg virkelig si har vært både slitsom å kjempe koselig!

    Jeg har noen triste og ikke fullt så gode minner med min bursdag, men i år er det jaggu noen som har gitt meg nye gode minner!

    Selve dagen var på tirsdag men jeg feiret både mandag, tirsdag, torsdag og fredag!

    Mandag var familien til pappa her, noe som var kjempe koselig! Vi spiste litt kake og snakket litt shot før de dro hjem å da gjennsto jo rydding 😅

    Tirsdag - som var selve dagen - så viste jeg ikke så mye om hva som sku skje eller hvem som sku være med. Dagen startet koselig med mange gratulasjoner. Litt utpå formiddagen så dukket plutselig Anette opp her. Jeg fikk en meldig hvor det sto ; "Kle på deg og kom ut! Vi skal ikke langt å vi blir ikke lenge"

    Jeg var litt panisk da jeg akkuratt hadde stupt ut av dusjen, så jeg tørket håret kjapt og dro på meg noen filler. Vi kjørte litt på kryss og tvers fordi Anette elsker å sette meg ut litt. Vi endte til slutt opp på Coop, hvor det ble kjøpt kake å snacks før vi dro tiø meg å kosa oss med kortspill.

    Etter en stund kom Thomas, og da sku vi vist ut å spise. Så vi endte på Pir4 som er ett pizza sted nede i byen.

    Der fikk jeg både spist meg god å mett, og jeg filk bursdagssang fra helt random mennesker på nabobordet. Rett å slett en fantastisk dag!

    Torsdag var det duket for feiring med mamma sin side av familien.. det var en del syke denne dagen så vi ble bare 5 styk. Vi spiste gode kaker å tok ett par runder yatzy! 😊

    Fredag var det duket for fest med gode venner, jeg ba inn te vors her også dro vi ned på byen! Vorset var knall suksess sett fra mine øyne. Det var knakende god stemning heile veien! Vi tok en maxitaxi ned da vi var 12 styk. Når vi kom på byen så ble ikke steminga noe dårligere. Enda koseligere at Thomas kom uten å si noe. Det ble full kok heile kvelden å man fikk da i seg mer enn nok alkohol denne kvelden! 😂

    Alt i alt en fantastisk uke! Deler noen bilder fra uka som har gått!:

    Var heldig å få roser også på døra på dagen min!

    Det var virkelig knall god mat på Pir4 som alltid!

    Fikk jaggu baka noen muffins når familien te mamma sku komme 😅

  • Tankefull blåmandag!



    God morgen ☺

    Idag har jeg en veldig tankefull morgen.. Jeg sitter her å blar på Facebook imens jeg nyter en kopp te. Plutselig kommer det opp at jeg har noen minner fra denne dagen. Jeg trykker inn, å det bildet som slår meg i trynet ga meg mye tanker, flashback å litt tårer igrunn. For det var ett bilde jeg tok på sykehuset for 4 år siden idag.

    For fire år siden var jeg innlagt på sykehuset fra 02. Januar til 11. eller 12. Januar trur jeg det var. Jeg lå da inne for en cyste på eggstokken som var ganske stor å vondt. Hvis den sku komme til å sprekke så måtte jeg blir hasteoperert. Men hvis den holdt seg hel så skulle jeg være så heldig å få operere på bursdagen min.. 09. Januar 2014

    Jeg husker enda den dagen ganske godt faktisk, hvor jeg blir vekt tidlig på morgenen, fikk beskjed om å vaske meg med en spesiell såpe for å drepe no bakterier å ta no piller som skulle få meg til å slappe av..

    Jeg gjør som jeg får beskjed om også legger meg i senga igjen, da kom det ei jente inn og spurte meg om når jeg var født... jeg svarte "Idag er bursdagen min, og årstallet er 93"

    Da kikket hun på meg og sa "Trur ikke jeg hadde taklet å operere på bursdagen min jeg"

    Akkurat som at jeg hadde no valg, eller at jeg ikke hadde tenkt noe over det selv liksom...

    Jeg ble etterhvert hentet av en portør som skulle kjøre meg ned til operasjonssalen. Alle menneskene jeg møtte på denne dagen sa dem syntes synd på meg for å gå igjennom dette på bursdagen min... noe som bare trøkte meg enda lengre ned i søla igrunn..

    Når jeg våknet fikk jeg beskjed om at operasjonen var vellykket, å alt var nå i skjønneste orden. Da i samme slengen gratulerte kirurgen meg med dagen ... jeg kjente jeg var nå lei av sykehus å fikk så hjemlengsel at jeg ville bare være alene...

    Når jeg sitter her å kjenner på følelsen så kjenner jeg igjen hva jeg følte.

    Ett år etter denne operasjonen så fikk jeg beskjed om at den var kanskje ikke så vellykket allikavel.. Jeg hadde ikke fått en eneste beskjed om at jeg bare har en eggstokk igjen. Det fikk jeg vite etter en rutinekontroll hos gynekolog. Noe som egentlig gjorde meg skikkelig forbanna..

    men jeg må si at det ikke er alltid jeg er så imponert over helse Norge!!

    Såååe ja, dette var mine tanker på denne blåmandagsmorgen... slenger med bildet som vekket disse minnene ..

    Jeg eide ikke matlyst, så imens jeg lå på sykehuset gikk jeg både ned i vekt å jeg spiste stort sett youghurt. Hver dag, hele tiden.

    Ha en super dag 💜

  • En soldag!



    For ett fantastisk vær det har vært idag ! 😍

    Jeg og Leah dro ganske tidlig i stallen idag for å få med oss det fine været, og det var absolutt ikke feil!

    Kim kom ut og var med oss, så når alt stallarbeid var over så gikk vi en tur med bikkjene. Det var så deilig å rusle tur når sola skinte å det ikke blåste. Det var virkelig en fin temp, så vi, ungen å bikkjene kosa seg gløgg!!

    Leah skulle jo hjem idag så etter stallen tok vi å satte oss for å se på TV å spise godis! Det var heller absolutt ikke feil!! Leah øvde litt på å skrive navnet sitt å tegns litt når jeg lagde lit mat til oss, det merkes at hun ikke er fullt så liten lengre.

    Hun var kjempe flink til å skrive navnet sitt å jeg syntes faktisk hun er ganske så smart te å bare være fire år! ❤

    Nå som hun har dratt hjem så merker jeg at det ble brått veldig stille her... altså det er litt deilig å, men mest trist. Jeg er veldig glad for at jeg får være så mye med henne 😊

    Fineste barna jeg vet om i hele verden 💕

    Leah poserte gledelig med Roxy også 💕

    Sååå fantastisk 💕

    Som vanlig har det vært helt fantastisk å ha Leah på besøk, å jeg ser allerede frem til neste gang jeg skal få tilbringe tid med henne!! 💕

    Nå skal jeg gjøre meg klar for kino med Kim! Vi skal se Insidious: The last key! Jeg gleder meg som en liten unge selvom jeg kommer te å angre når jeg skal sove alene 😅😱

    Ha en fin fin søndags kveld 💕

  • De små øyeblikkene!



    I helgen er jeg så heldig at jeg har fått være med Leah! Og jeg kjenner på hele meg at det er så fantastisk å få tilbringe tid med henne!

    Hun kom til meg igår, og da gikk mye av dagen til å leke her hjemme, også lagde vi hjemmelaget pizza å slappet av med perling før natta 💕

    Idag dro vi til sverie så fort vi kom oss opp av senga å fikk spist frokost. Det har vært en kjempe koselig dag med mye latter 💕 Vi kjørte begge veier å Leah var helt i ekstase over å kjøre båt to ganger siden vi måtte ta horten-moss også moss-horten båten. Vi fikk kjøpt masse godis, også ble det middag på burger king.

    Ikveld får frøkna være litt ekstra våken å se på Frost filmen og spise litt godis 💕 Hu er jo tross alt hos tante 💕

    Gullungen 💕

    Totalt overlykkelig over at hun fikk is av Thomas på båten 💕

    Litt kosing på sofaen med film før vi finner senga 💕

  • Oslo kaos!



    Igår innså jeg en ting... For jeg var nemlig på tur igår til Oslo med Kim.

    Jeg innså da at jeg er veldig glad for at min normale hverdag ikke består av å pendle til - fra Oslo!

    Vi tok 07.11 toget til Oslo igår tidlig, og da traff vi jo rush kaos når vi kom frem! Å jeg kjenner jeg funker veldig dårlig blandt masse mennesker som stresser å flyr rundt som hodeløse høns !

    Vi skulle da inn til Rikshospitalet, så vi tok toget til Nationalteateret, T-banen til forskningsparken å da trikken opp til Riksen. Å på dem tre fremkomstmidlene var det mange stressa mennesker som sikkert sku rekke jobb å alt det der. Og jeg skjønner jo de blir stressa når dem er avhengi av kollektivt som kanskje ofte er forsinka eller noe i den duren ... å all respekt til dem som lever slik at dem må pendle slik hver dag.

    Men ikke pokker om jeg noen gang skal gjøre det!

    Enda en god grunn te å holde seg her jeg bor ! 😊

    Å på vei hjem så var det jo minst like mange mennsker som skulle på de fremkomstmidlene som vi sku! Så på toget så sto vi den første tiden, for var ikke noe ledig sitteplass!

    Så dårlig balanse og bakteriefobi så ble det å holde seg fast i Kim da stakkar!

    Vi fikk sitteplass til slutt å kom oss hjem da hvertfall, som igrunn var det viktigste!

    På vei inn så fikk vi itillegg sånt gammelt tog, som luktet svidd hver gang det bremset ned...å jeg som egentlig er litt redd for å ta tog.

    Anyways, nå skal jeg gjøre meg klar å dra til dyrlegen med bikkja!

    Ha en strålende dag! 💜

  • Tiden går så fort!



    Jepp, tiden går helt sinnsykt fort!

    Igår, 02.01.2018 fylte Leah hele 4 år! Jeg husker så godt den dagen hun ble født, også er det allerde fire år siden.

    Dagen Leah kom til verden så hadde jeg ikke hørt noe fra Victoria på lenge. Med det så mener jeg mange timer.. Noe jeg plutselig fant veldig rart litt utpå dagen, siden vi stort sett snakket sammen på den ene eller andre måten hele tiden.

    Jeg tenkte mye frem å tilbake og husket plutselig at hun tross alt var rimelig høygravid å ungen kunne jo virkelig komme når som helst!

    Så, som den gode venninne jeg er så sendte jeg henne en meget kort og konkret melding; "Føder du nå eller?"

    Jeg gikk å tenkte på dette i noen timer, og eneste logiske forklaringen var jo at det var nettopp dette hun gjorde...men inni hodet mitt så var jeg også litt bekymra for at det faktisk hadde skjedd henne noe.

    Det gikk noen timer før jeg endelig fikk svar fra henne; "Ja tenk, jeg gjorde det! Vil du komme å hilse på?"

    Jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere, men selvfølgelig ville jeg bort å hilse på.

    Jeg avtalte tid med Victoria å dro bort til Tønsberg sykehus, hvor jeg da fikk hilse på dette lille nye mennesket som hadde kommet til verden!

    Jeg kjente at jeg sprakk av stolthet over at min aller beste venninne kunne produsere noe så søtt. ❤

    Greit at jeg og Leah ikke er i slekt ved blod eller dna, men hva betyr vel det. Jeg er like glad i henne selvom. Og det er virkelig en stor ære å få lov til å være tante for ei så flott frøken! ❤

    Lille Leah bare noen timer gammel, jeg kjenner fortsatt på den følelsen jeg hadde når jeg først fikk se henne. 💕

    To gode venner 💕

    Det er rimelig sykt å tenke på at hun nå er 4 år, som nevnt så går tiden veldig fort!

    Jeg er så taknemmelig for at jeg får lov til å være en del av livet til denne frøkna 💕

    Jeg gleder meg til å se henne vokse 💕

  • Året som gikk - 2017! DEL 2



    Da får jeg prøve å slenge ut en del 2 av året som gikk!

    Juli 2017:

    I juli sto det festival for tur, jeg og Kim var på stavernsfestivalen. Det var ett minne jeg absolutt ikke ville vært for uten! Mye bra artister! Juli var også mnd jeg måtte innse at det bare var å klippe håret kort...etter operasjonen begynte jeg å røyte mye å det ble veldig stygt med det lange tynne håret ! Hestene kom seg også på sommerbeitet i Juli

    August 2017:

    Hovedeventet i August var sølvbryllupet til Tante å Onkel! Det var en koselig feiring med fantastiske mennesker. Denne mnd var jeg også noen dager hos Vick, og det ble en tur ut i Drammen som alltid er super gøy.

    September 2017:

    Dette var den mnd i 2017 det absolutt skjedde mest !! Det var mange fine turer, mange ufattelig morsomme fester, mange gode stunder med tantegullet, og jeg fikk være med pappa og dem en tur å besøke besteforeldrene mine. Rett og slett en innholdsrik mnd! Innen september hadde jeg også gått ned hele 30 kilo.

    Oktober 2017:

    Oktober besto av enda flere gode stunder med tantegullet, fine turer når det var fint vær, mange turer med Tufte å masse gode stunder med venner.

    November 2017:

    November var også meget full av avtaler. Mange bursdagsfeiringer, mange fester utenom, mye tid med dyra, tantegull, familie å venner. Vi fikk det første snøfallet, jeg dro frem dressen og hadde nå gått ned 40 kilo siden operasjonen

    Desember 2017:

    Mnd hvor tid med dem man er glad i settes høyt..Ikke nok med det så ble det jaggu flytting på meg denne mnd også. Jeg har nå kommet meg vekk fra ett bøttekott av en kjellerleilighet og inn i en passe stor leilighet i firemannsbolig. Julefeiringen å juletiden var meget vellykket tross flytting å stress. Jeg rakk også en tur til Oslo dene mnd hvor jeg endelig fikk oppleve julemarkedet alle har snakket så mye om. Vi tok også farvell med våres alle kjære Tante Sollaug rett før jul ❤

    Det har som sakt vært ett fantastisk år på godt å vondt!

    Jeg vil takke alle som har gjort dette året knall, jeg ser frem til ett nytt år med mange fantastiske stunder i 2018!!

    Godt nytt år alle sammen 💜

  • Året som gikk - 2017! DEL 1.



    Da var plutselig 2018 her, og det er ufattelig lenge siden jeg har vært her inne å delt noe som helst.. 

    Jeg har ikke gått inn for å sette meg noen nyttårsforsetter, men en ting jeg ønsker å bli bedre på uansett er å skrive litt her inne. Så for å starte litt på "blanke" ark så tenkte jeg å ta ett lite tilbakeblikk på året som gikk. 

    Det har skjedd mye, på både godt å vondt dette året. Jeg har mistet mennesker, jeg har fått nye bekjentskap, jeg har faktisk flyttet to ganger dette året å hele meg - fysisk å psykisk - har gått igjennom en stor forandring. 

    Jeg måtte dele denne bloggen opp i to deler fordi den ble så lang.. Såå jeg skal prøve å få ut del 2 iløpet av imorgen !

    Så her kommer ett lite tilbakeblikk på året som gikk: 

     

    Januar 2017 : 

    Året startet med at jeg og dyra flytta hele gjengen. Tufte flyttet på ny stall, jeg, Rossi og Goliat flyttet i ny leilighet. 

     

    Februar 2017:

     

    Februar startet med en tur til Hemsedal med pappa og dama hans, det var egentlig en tur hvor jeg skulle finne ut hvorvidt jeg ville gjennomføre slankeoperasjon eller ikke. Februar endte med at jeg 28.02 la meg under kniven og min aller største livstilsendring startet. 

     

     

    Mars 2017: 

     

    Mars startet igrunn veeldig rolig, og jeg var en liten stund i tvil på om det jeg nettopp hadde gjort var så lurt. Jeg hadde en del vondt, og syntes igrunn veldig synd på meg selv... men etter de to første ukene gikk ting plutselig veldig bra og jeg fikk motivasjon til å begynne endringen. Så i slutten av Mars ble det en tur til Mølen med Kim. 

     

    April 2017: 

     

    April startet med at jeg var mye med tante ungen, og det gikk mot lysere å varmere tider. Jeg var mye ute på tur med Tufte for jeg kunne endelig begynne å ri igjen etter operasjonen. Jeg var nå utenfor faresoner for de værste komplikasjonene å jeg begynte virkelig å se forrandringer på meg selv. 

     

    Mai 2017: 

     

    Mai var mnd jeg nådde mitt første delmål, å jeg hadde allerede gått ned over 10 kilo, dette bare på 3 mnd! Denne mnd så begynte det virkelig å bli fint vær, så det ble mange turer, blandt annet en fisketur med Andrea og Kim i Andebu. Dette var også mnd hvor jeg var på min første oppfølgningstime hos Aleris etter operasjonen. Og jeg lå bra ann iforhold til "normalen" å alle blodprøver var fine! 

     

     

    Juni 2017: 

     

    Juni var en fantastisk mnd som jeg fikk tilbringe mye med tantegullet å gode venner. Jeg, Kim å Leah var på en hyttetur, vi hadde gode stunder i stallen sammen å det ble enda flere turer. Jeg trur jeg må kåre denne mnd for den beste dette året! Å i når Juni kom mot slutten hadde jeg allerede gått ned totalt 25 kilo.  

     

     

     

     

  • Jeg er så heldig jeg



    Det er virkelig ingenting som er like godt som og komme hjem til dyra eller ta seg en tur i stallen når dagene er tunge! Og jeg er så heldig at jeg har tre dyr som står mitt hjerte meget nært!

    Den siste tiden har jeg brukt litt mer tid på hesten for jeg endelig blitt enda mer trygg på ridningen min! Jeg har ikke følt meg direkte utrygg på hesten men mer min kunnskap i ridningen!

    Jeg har fått mye dritt fra nære og fjærne om ridningen min. Også det at jeg har vært for feit, det var synd på hesten min og belaste han så mye når jeg var så feit. Jeg likte ikke og dokumentere ridningen, men nå skulle jeg ønske jeg hadde go pro kamera jeg kunne brukt i ridningen! Eller en personlig filme person ! Det var lurt! :)

    Ja jeg var tung, og jeg kan skjønne tankegangen på en måte sånn jeg ser det nå. Men det virket heller ikke som noe problem for hesten.

    Nå er jeg eksakt 33,5 kilo lettere enn jeg var for 6 mnd siden, jeg har fått en helt annen sits og selvtillit i salen! Og jaggu blir dette gøy fremmover. For første gang på 4 år så galloperte jeg med Tufte her om dagen! Og det har virkelig gitt mersmak! Så nå er neste steg på agendaen og lære han kontrollert gallopp på flatmark :)

    Han tar lett til tøylen, får med seg bakbeina og løfter ryggen! Noe som er veldig bra for og få opp litt muskler på de riktige plassene. Han kan ikke hoppes med, noe som virkelig ikke plager meg da jeg er verdens største pingle når det kommer til sprang. Men dressur, og mye tur det blir det helt klart fremmover <3

    Og ja, jeg er heldig! Heldig som får ha Tufte, Rossi og Goliat i mitt liv! Samme fanken hva folk mener så går dyra mine forran det meste! Og dem har det absolutt ikke vondt! :)

    Slenger med ett bilde av Tufte og venninen Nia <3

  • Er det frekt?



    Jeg satt og tenkte for meg selv, nå begynner det og bli tynt i klesskapet. Hver uke må jeg legge vekk klær som skal doneres vekk til fretex da det har blitt for stort eller ikke sitter pent på meg mer.

     

    Så kom jeg på at jeg har hørt om noe som heter Spleis. Jeg har sett flere bruke drt og syntes det virker som en super ting.

     

    Så jeg opprettet en spleis, i håp og ønske om og få inn litt penger til nye klær. Kanskje noen der ute vil hjelpe meg litt på vei.

     

    Men så tenkte jeg, er det egentlig frekt og spørre om ? Jeg har sett noen kommentarer hvor folk har delt sin spleis og andre kommenterer veldig negativt om at det er frekt og tigge om penger slik osv.

    Jeg kan forstå om det er mennesker med en del penger fra før. Men om man ikke har så mye da, er det da så frekt? Eller om man ikke har penger til og sponse andre med, er det da frekt ?

     

    Uansett hva folk mener så ligger nå min Spleis ute, og jeg blir glad for hver minste krone. Alle monner drar på veien mot ett nytt klesskap.

     

    Hva mener du?

  • En titt i eldre bilder



    Med ett irriterende immunforsvar som fungerer akkurat når det selv vil, så ligger jeg her med begynnelsen på halsbetennelse, hodepine og tett nese igjen!

    Det er da den tiden jeg syntes mest synd på meg selv og da jeg føler meg mest dritt. Jeg føler meg oppblåst, sliten, trøtt og tung i kroppen.

    Da er det virkelig godt jeg tok bilder av meg selv oppimellom etterhvert som endringene har skjedd med kroppen min.

    Og mye har skjedd, både positivt og negativ...

    la oss nevne det negative først:

    - løshud !

    Løshud er både ubehagelig og meget lite flatterende! Alt henger og disser, plasser jeg ikke viste at det kunne disse, der disser det!

    - liten rumpe!

    Altså, jeg hadde liten rumpe fra før... nært til ingenting trudde nå jeg, men nå er det ingenting annet enn bein. Og det er ille når man er så spiss i ræva at det gjør vondt og sitte til tider.

    - hengepupper uten fyll!

    Puppene mine har liksom alltid vært en ting jeg har hatt. Nå, nå er det bare noe jeg kaller for tomme poser med kjærtler. Det er liksom ikke noe innhold mer.

    Så over på dem tingene som er litt mer positivt!:

    - alt er enklere!

    Jeg kan liksom rydde, vaske huset og gå ut med søpla uten og bli helt utslitt. Og jammen er det godt.

    - billigere klær!

    Ikke sikkert alle tenker på det men og kjøpe klær i "stor avdelig" er dyrt altså! Jeg var heldig om jeg fant bukse til 500,- på salg!

    Og det er dem jeg kommer på nå, men for meg er dette gode ting og holde fast ved :)

    Nå litt bilder fra før og litt bilder fra nå :)

    Bildet med hvit singlett er fra rett før operasjonen, på mitt aller største noen gang. Bildet med rosa singlett er nå.

    Bildet med hvit singlett er fra tre mnd etter operasjonen, bildet i rosa er fra nå.

    Bildet er fra forrige helg , ute på byen med bestevennina mi. Følte meg velsig bra den dagen :)

    Meg og min tante i hennes sølvbryllup, jeg har på meg en kjole som jeg arvet av min mamma som alltid har vært veldig tynn :)

    Siste bilde, enda ett sammenlikningsbilde. Til venstre er tatt i 50 årslaget til mamma i fjord sommer, det til høyre er tatt under stavernsfestivalen i juni. Samme toppen, ett år forskjell :)

  • Bruken av sosiale medier



    Jeg ville nesten begynne dette innlegget med "Da jeg var ung...." men skal la det være og heller gå inn med en annen vinkel.

    Jeg må ærlig si at bruken av sosiale medier har blitt både ekstrem og nesten skremmende.

    Altså jeg bruker selv sosiale medier en del, jeg har både facebook, blogg, instagram og snapchat som jeg bruker nærmest hver dag.

    Det jeg mener med at jeg syntes bruken har blitt skummel er hvor lite enkelte foreldre følger med på sine barn og hva som blir delt av barn.

    Er ikke så veldig lenge siden jeg leste om jeg jente som ble så mobbet over sosiale medier at hun ønsket og ta sitt eget liv! Dette er snakk om ungdommer nede i 12-14 års alderen!

    Hun ble da mobbet for at moren var lesbisk. Seriøst?! Er vi fortsatt der at vi diskriminerer andre sin kjærlighet!?

    En annen ting jeg har sett er ei jente på instagram, hun kan ikke ha vært mer enn 13 år sånn ca... Hun delte så vågale bilder at jeg følte jeg ble uvell og utilpass! Hun hadde helt åpen profil hvor alle kunne se bildene hennes. Hun var meget lettkledd og det var menn opp i 40-50 årene som kommenterte bildene hennes.... Hvor i alle dager er foreldrene?!

    En ting er ihvertfall helt sikkert, mine unger skal ikke få ha noe skjult for meg når det kommer til sosiale medier. Det skal følges med på, om mine unger mobber andre, legger ut lettkledde bilder eller seøv blir mobbet så skal dette taes tak i med en gang!

    Dette var dagens lille utblåsning fra min side :)

    Ha en fortsatt flotters natt :)

    - Jeanette

  • Liten familie-shoot



    Min Tante Ingunn fyller 50 år neste helg, så i den anledning hadde vi en liten feiring for henne igår :)

    Vi samla oss hos til grillings og kaker noe som var super koselig og ikke minst vanvittig morro!

    Jeg fikk prøvd en ny kjole og noen nye sko, og jeg kjenner på kroppen at det er veldig ålreit og kunne pynte seg skikkelig istedenfor bare alltid gå i olabukse og en halvfin topp.

    Jeg er jo og har alltid vært veldig jente-jente, som liker smykker, kjole og høye heler :)

    Jeg ønsket at vi skulle ta noen bilder, så vi gjorde det ute i hagen innimellom regnskyene. Det ble noen bilder som jeg ønsker og dele her fordi jeg syntes dem ble så fine :) <3

    Meg og min kjære mor <3

    Hun er virkelig min klippe <3 Vakker er hun også :)

    Meg og min kjære kusine Camilla <3

    Meg og Kim <3

    Camilla tok ett bilde av oss inne i partyteltet også, selvom det ser ut som at jeg sjeler så likte jeg bildet godt <3

  • Hvordan få inn rutinene?



    Spørsmålet jeg stiller meg selv 100 ganger iløpe av en dag er akkuratt det.

    Og få rutiner når man er født ett surrehue er jaggu ikke mye lett...

    Jeg jobber med meg selv hver eneste dag for og kjempe mot trangen til og dra ned på butikken og kjøpe en sjokoladeplate. For og komme meg opp av sofaen og ut døra er heller ikke så lett alltid.

    Med dem sykdommene jeg har så er noen dager mye mer vanskelig enn andre, og det er da jeg skulle ønske jeg hadde gode innøvde rutiner.

    Jeg er ikke flink på og spise frokost for eksempel, aldri vært flink på det heller. Og det er, som mange vet det mest viktige måltidet iløpet av en dag.

    Jeg merker det veldig godt på meg selv også at de dagene jeg spiser frokost så går alle de abdre måltidene iløpet av dagen så mye bedre.

    De dagene jeg hopper over frokost blir hele dagen satt ut av spill og jeg sliter skikkelig med og få i meg nok måltider.

    Jeg vet jo så godt at jeg skal spise 5-6 måltider til dagen!

    Jeg har ett spørsmål til hvem nå enn som måtte lese dette:

    Har du noe tips til hvordan få inn gode rutiner på måltider?

    Utover det så går det relativt greit om dagen, jeg skal komme meg på trening fra neste uke.. skal sette opp en treningsplan i helgen som jeg skal følge hele høsten før jeg gjør noe endring. Og da blir det mer blogging for og holde meg selv litt mer i tøylene. :) Så følg gjerne med videre :)

    Ha en fortsatt fin dag <3

    - Jeanette <3

  • Det fine med firbente barn



    Mine dyr vil alltid være min trygghet på hver sin måte. De har alle sin måte og løfte dagen min på så jeg vil gjerne fortelle litt om dem :)

    Min første egne hund og aller første egne dyr er Rossi (Valentino Rossi) <3

    Han er en 7 år gammel gatemix hund som jeg helt ærlig ikke vet helt 100% hva er blanding av. I papirene fra "oppdretter" står det en ting, utseendet hans sier noe helt annet. :)

    Han er verdens snilleste, mest tålmodige dyr! Han vet akkurat når jeg trenger litt ekstra kos, og når jeg trenger litt avstand.

    Han er min baby nr 1, selvom man ikke skal rangere dyrene sine eller barna sine på noe som helst måte!

    Rossi har en måte og være på som er velsig behagelig, vi fungerer veldig fint sammen. Vi liler og slække på sofaen, samtidig som at vi liker og gå tur i skogen :)

    Bilde er av Rossi, ifjord sommer <3 Mitt favoritt bilde av han :)

    Dyr nr 2 inn i flokken er min kjære Tufte :) Tufte er en kaldblods x-traver som jeg kjøpte for rundt om 5 år siden.

    Han har en personlighet jeg aldri har sett lik på en hest noen gang. Han "forteller" virkelig rett ut hvordan han har det med veldig tydelig kroppsspråk. Han er snill, med ett par skavanker etter litt harde tider og mye flytting.

    Tufte er 12 år i år, og i sin desidert beste alder! Han sjarmerer seg rett inn i hjertet mitt hver eneste dag, og jeg vil aldri være en dag uten han! Tufte vet og vise sine beste sider når jeg mint forventer det men mest trenger det ! Og han vet og gi meg en utfordring når han vet jeg takler det !

    Tufte er både lat og livlig på samme tid, han kan gjerne rusle lange turer i skogen, eller ta små sprellturer eller bare ha fri over lengre tid for og spise masse mat :)

    Bilde av min kjære Tufte fra i våres <3

    Sistemann og minstemann i flokken er lille baby Goliat :)

    Goliat er en 1. år gammel blandingskatt som jeg hentet på ett kattepensjonat i vinter.

    Jeg fikk han når han var rundt om 4-5 mnd gammel.

    Når jeg valgte han her så gjorde jeg det på en helt motsatt måte enn med dem andre. Jeg kom inn i ett stort bur hvor han var med sin mor og 4 andre søsken. Alle de andre kattene var helt sorte, men han var sølv grå. De andre kattene var litt sosiale, han var livredd. Jeg tittet ned på den stakkars lille kroppen som satt lengst inni hjørnet og skalv, og jeg tenkte at "han der, han skal jeg redde"

    Jeg hentet han dagen etter, for da fikk jeg kjøpt inn alt jeg trengte av ting.

    Når jeg fikk han hjem så brukte jeg nesten en uke på "tvangskos". Det høres brutalt ut, men jeg ville vise han at han var trygg hos meg. Jeg ville aldri gjøre han noe vondt. Og det funket.

    Nå er han verdens største kosegris og super sosial med de han kjenner. Han er litt skeptisk til fremmede, men han er mye roligere enn hva han var før.

    Goliat elsker og kose på morgenen og kvelden. Han er ikke noe super jeger, men han (flaks for meg) fanger fluer, edderkopper og andre småkryp som kommer med og bo i en kjeller leilighet. :)

    Han er skikkelig soffa gris og elsker og ligge nærmest oppå Rossi og sove. De to er skikkelig gode venner, og ingenting varmer ett mamma hjerte mer enn det <3

    Min fine Goliat <3 her var han bare 6 mnd gammel :)

    Slenger med litt bildedryss av mine fine <3

    Tufte på beite nå i sommer, skikkelig sommer ferie for og feites opp mot vinteren :) Han står sammen med sin gode vennine Nia <3

    Rossi soler seg med solbriller, han kan man virkelig gjøre så godt som alt med <3 Kuleste bikkja i gata <3

    Goliat koser med sauen shaun, her var vi på besøk hos Kim og han virkelig elsker den bamsen <3

  • Når tjukketrollet kommer på besøk



    Vel, tjukketrollet har vært mye på besøk her i det siste. Tjukketrollet er den stemmen i hodet som forteller hvor fæl og feit du er selv etter og ha gått ned over 30 kilo!

    Det er frustrerende og se seg selv i speilet og se seg som større enn det man var i utgangspunktet. Og ikke nok med det, men da kommer søtsuget og de litt mer mørke tankene.

    Hodet er litt for mye i feriemodus om dagen og det er ufattelig slitsomt. Blir bra og få inn litt mer normale rutiner igjen snart!!

    Bildet er tatt igår 26/07-17

    De siste ukene har ikke vært super bra igrunn, dårlige matvaner og treningsvaner! Det må rettes på!

    Såå, jeg har ett spørsmål til du som tilfeldigvis leser dette!

    Har du noen gode enkle middag og lunch tips?

    Og hva liker DU best og gjøre på trening ? :)

    Have a good one <3

    - Jeanette :)

  • Enda mer medisiner ...



    Fikk lyst til og klage litt, og siden dette er min blogg så har jeg litt lov syntes jeg 😝😅

    Jeg har nå vært syk i en uke, fikk en antibiotika på torsdag forrige uke og var ferdig med den igår. Fordi det ble påvist bihulebetennelse og mulig halsbetennelse.

    Siden søndag har formen bare blitt værre og værre. Jeg har vondt i hele kroppen, litt feber, trykk i hue og bihulene, tett nese og vondt i halsen samt hoste.

    Jeg har ei meget god venninne som pushet meg litt til og dra til legevakta igår. Og jeg er glad hun gjorde det. Der kom dem frem til at jeg hadde fått feil antibiotika, og hadde fortsatt bihulebetennelse. Itillegg hadde jeg influensa liknende symptomer.

    Jeg ble sendt hjem med cosylan og starten på en antibiotika kur til som jeg måtte hente resten av på apoteket idag.

    Han på legevakten ba meg dra til legen idag og ta en neseprøve så dem vet hva slags virus som herjer. Jeg fikk time idag tidlig, var og tok neseprøve og fikk beskjed at hun kunne si med god sikkerhet at det er nok influensa.

    Så passe på og få i meg nok væske, ta medisinene mine og slappe av!

    For jeg er sååå flink til også holde meg rolig. 🙃

    Så det var dagens klage fra sjuklingen som skal holde seg rolig. 😂

    #syntessyndpåmegselv 😂

    Må bare si: Fytti svarte pokker for noen svære piller 😳 Godt jeg egentlig ikke har problem med og svelge piller som mange andre har 😂👏

    Ha en super dag ❤

    - Jeanette

  • Hopes and dreams



    Jeg trur alle setter seg enkelte mål eller forhåpninger når dem gjør en livsstilsendring. Og klart har jeg mine mål, forventninger og drømmer 😌

    I det siste har jeg tenkt litt på dette og det er noe jeg ønsker og dele litt av her 😄

    Del-mål er viktig, det er også viktig og ikke sette seg for høye del-mål for det og klare ett mål gir ett kick i riktig retning 🙃

    Mitt første del-mål var og komme under 100 kilo, klarte det ganske fort og det ga en slik følelse at dette går virkelig veien 👏

    Jeg har hatt flere del-mål til nå, men mitt neste del-mål er og klare/takle og gå i badetøy i sommer uten og føle at jeg må ha på meg en kjole eller ett håndkle. Det har alltid vært ubehagelig og gå i bikini/badedrakt offentlig.

    Jeg har flere litt større mål, en av dem er og kjøpe bukse i "vanlig avdeling" på klesbutikken 😇 Det er ikke noe jeg har gjort på mange mange år og det hadde vært så fantastisk i seg selv 👏

    Ett annet stort mål er og klare å jogge en runde jeg har funnet her hjemme i nabolaget. Jeg vil så veldig klare og jogge hele den runden en gang. Jeg jobber intervaller på den runden pr nå og det gir en sykt god følelse når jeg er ferdig 👏

    Jeg har mange mål, kanskje litt for mange ville noen sakt. Uansett så er det mine mål, og som menneske vil man alltid sette sine mål for og ha noe også jobbe mot. Det trur jeg er veldig viktig uansett om det gjelder livsstilsendring, karriere eller andre ting. Men pusher jeg meg selv for hardt til tider ?

    Ta ett eksempel i igår og idag.

    Jeg har nå hatt flere søvnløse netter og igår bestemte jeg meg for og krutte ut litt energi for og se om jeg fikk sove.. Hjalp det? Nei... Det gjorde heller ting mye værre. Selvom det føltes godt der og da så angret jeg når jeg kom hjem. Jeg valgte og trene intervaller med bikkja, og etter noen runder så fikk jeg en brutal påminnelse om at jeg har bihulebetennelse. Ikke så lurt... 🤔

    Og idag, selvom jeg viste så godt at jeg skal holde meg rolig pga sykdommen nå og holde meg unna sola med mindre jeg smører meg veldig godt, så valgte jeg og være med og sette opp gjerdene til sommerbeite te hestene.

    Det var mye sol idag, men man merket egentlig ikke hvor mye solen tok pga det blåste så fælt. Så når jeg satte meg i bilen og skulle hjem så brant det på armene mine. Og det noe så sinnsykt. Jeg kjappet meg bort til besteforeldrene mine for og hente Aloe Vera som hjelper mot alt av forbrenning. Det kjentes ut som at det boblet under huden min og det er ikke mye godt !!

    Her står det også OBS sol! På antibiotika esken min 😒

    Mine forventinger og drømmer for fremtiden er mange. Jeg er en slik person som alltid drømmer om ting jeg ønsker og oppleve eller gjøre.

    I sommer har jeg mange forventinger, som for eksempel at det skal bli den beste sommeren på mange mange år! Jeg er i bedre fysisk form, jeg orker mer og da må det jo bare bli bra!! 😄

    Til St. hans skal jeg og Kim ta med oss tanteungen min til en liten camping som familien til Kim har vært på i mange år! Og jeg gleder meg som en liten unge. ! Jeg skal shoppe nye sommerklær og ha med meg og det kommer til og bli helt knall!

    Vi har vært der en gang tidligere og jeg vet det blir mange fler turer dit 😁

    Videre i sommer så ønsker jeg og dra på mange turer, både til fots og med sykkel. Jeg vil fiske, bade og være med de fantastiske vennene jeg har rundt meg ☺

    En annen ting jeg liker er og gå på museer, besøksgårder eller andre sånne ting. Jeg elsker jo dyr, gamle ting fra typ vikingtiden og krigen. Og jeg er alltid ute etter og lære mer om dette.

    For ikke så lenge siden var jeg, Kim og mormor på besøksgården til noen i familien. Vi hadde det så super koselig der. Se på dyra, snakke med menneskene og spise liiitt vaffel 🙈 Ikke så mye vaffel jeg får i meg men smaken er den samme 😄

    Ei geit fra besøksgården til familien 😍

    Utover dette er det mer "kjedelige" detaljer om hva jeg har som mål og drømmer. Og noe må jeg nesten holde for meg selv også ☺

    Håper du likte innlegget og legg gjerne igjen en hilsen eller spørsmål om du har det 😄

    Hva er din største drøm for sommeren?

    - Jeanette

  • Psykisk syk hjerne



    Ingen vet helt hvordan en psykisk syk hjerne fungerer. Og man kan ikke klandre noen. For de som lever med psykiske sykdommer vet selv ikke hvordan hjernen dems fungerer. Og jeg må si, at det er til tider ufattelig frustrerende.

    Igår natt ble jeg liggende og tenke. Og jeg endte opp med og skrive ett kjempe langt innlegg på facebook fordi jeg trengte og tømme hue. Normalt sett ville jeg ikke skrevet på Facebook av frykt for meldinger om at jeg buede slette det, eller ikke dele sånn på sosiale medier.

    "Fuck it!" Folk for ta meg for den jeg er, for jeg er lei av og gjemme den jeg er hele tiden.

    Det virker veldig slik at jeg kommer til og måtte leve med slik tankegang som jeg har nå, i lang lang tid fremover. For når det ikke har blitt noe særlig bedring dem siste årene, så ser det litt mørkt ut. Ja, noe har forbedret seg....men noe har og blitt værre. Folk bare ser det ikke.

    Når jeg sitter alene så kan jeg ikke ha det stille, jeg må ha på musikk, TV eller noe form for lyd hvis ikke løper tankene mine mer løpsk enn til vanlig. Som for eksempel, jeg satt hjemme en kveld, pauser serien jeg så på for og lese en status på Facebook. Jeg hadde ikke helt med meg konsentrasjonen denne kvelden merket jeg og jeg klarte virkelig ikke lese det som sto. Anyways, det blåste litt ute... ikke mye men nok til at hue mitt bare "Oh my god, nå dævver jeg fordi det kommer en tornado og drar med seg hele huset mitt"

    Seriøst... jeg blir flau over mitt eget hue. Men sånn er nå tankegangen min. Og jeg klarer ikke endre på det.

    Samme med humørsvingningene mine. Dem er jo plagsomme for meg, så selvfølgelig er dem plagsomme for mine nære og kjære. Jeg kan vippe fra og ha det super gøy, alt er kjempe koselig og fint. Til "fuck this shit, jeg hater verden" og blir nesten litt emo. (No offence)

    Jeg vet jo nå at jeg ikke er den eneste her i verden med ett helt A4 ark med forskjellige angst diagnoser, katastrofetanker osv osv.... (nei ramser ikke opp alle diagnosene mine idag)

    Det jeg tenker på er jo det at hvorfor er det tabubelagt, og hvorfor snakker vi egentlig ikke mer om det?

    Jo ja, jeg ser litt greia da angst har med frykt og gjøre og ja det er skummelt og snakke om det face to face. Jeg bruker bloggen, Facebook fra tid til annen og en dagbok eller 20 :)

    Det er bare ikke alle som har den muligheten eller den evnen til og bare tømme seg til en skokk random personer over nett. Eller ikke skriver dagbok i frykt for at andre skal lese den. For set gjør noen mennesker. Fordi mennesker er fæle og egoistiske.

    Ja nei, verden er til tider ett grusomt sted... men når alt fungerer så kan verden være fantastisk vakker. :)

    Ett lite bilde jeg tok på en tur, hvor flott er ikke vår natur?

    Sånn litt tilbake til dette Facebook innlegget. Jeg fikk så mye positive tilbakemeldinger, hjerter fra folk jeg bryr meg om og bekreftelse på at jeg betyr noe. Og det er viktig for en person som meg. Vite at man er elsket er viktig for alle, absolutt. For noen er det bare litt ekstra viktig fra tid til annen.

    Jeg skrev om disse menneskene som gjør min dag til det bedre. Min familie, mine nære venner ... uten dem hadde jeg bare ikke fungert.

    Jeg skrev om de tre flotte dyra jeg har en ære av og eie. Min kjære Rossi (hunden), Goliat (katten) og Tufte (hesten) <3

    Uten DEM hadde livet mitt vært så kjedelig at jeg trur nesten ikke du aner engang. De gir meg så mye, og jeg får virkelig kjenne på mange følelser når jeg tenker på dem og er med dem.

    De har alle lært meg tålmodighet, ansvar, kjærlighet, godhet og ikke minst sårbarhet. Jeg ante ikke hvor hønemor jeg var før jeg fikk katt. Min helt egne første katt. Altså han jeg har nå. Jeg må lære meg og slippe litt tak på tøylene, men alikavel ha dem stramme nok til at de har en viss kustus.

    Og sist men ikke minst så tenkte jeg på dem som ikke er her med oss noe mer. Kjære tante Elin, Far og Big <3

    Tante Elin rakk jeg ikke bli kjent med da jeg bare var 4-5 år når hun veldig brått ble tatt fra oss.

    Far gikk bort i 2010, samme året som jeg fikk Rossi. Han betydde umenneskelig mye for meg og hjalp meg mer enn han ante selv.

    Og Big var min hund nr to som desverre måtte avlives i 2013.

    Alle disse har alltid betydd mye for meg og dem kommer alltid til og gjøre det. Jeg tenker på dem veldig ofte, noen ganger knyttet til sorg, andre ganger mimrer jeg og smiler. Tenker på latteren til Far, sprellene til Big eller smilet til Tante Elin :)

    Min fine <3

    Tanker er noe finurlige greier. Det samme med psykisk sykdom. Og hvordan mitt tanke mønster er så forskjellig fra en person som er helt frisk.

    Inni hodet mitt kan en glad tanke ende opp som panikkangst fordi det vrir seg i hodet mitt.

    Jeg hater for eksempel når det går sånn her :

    Jeg er så glad i Rossi.

    Rossi betyr så mye for meg.

    Lurer på hva han gjør nå, når han er hjemme alene.

    Kanskje Goliat plager han?

    Husket jeg og lukke vinduer og låse døra?

    Herregud tenk om jeg ikke slukket te lysa.

    Oi, hva hvis Goliat har kommet seg ut.

    Shit Goliat kommer til og bli påkjørt, også ligger han og pines i veikanten og ingen hjelper han også dør han redd og av smerter.

    Oi tenk om Goliat har kommet seg ut, så kommer Rossi seg ut også blir de begge påkjørt av en buss også er det ingen som hjelper dem eller sier ifra.

    Tenk om hele leiligheten brenner ned og ingen redder ut dyra mine også brenner dem inne og pines.

    Jeg må hjem!

    Sånn er tanke mønsteret mitt 90% av tiden. ! Tenk litt på den du.

    Nå skal jeg ikke lage en 20 siders nyhetsartikkel om dette. Selvom dette er ett tema som engasjerer meg masse!!

    Hvordan føler du at du tenker?

    Ha en fortsatt fin lang helg <3

    - Jeanette

  • Slutt summen på kassalappen



    Ett evig stress er handling, for jeg må jaggu si at det og kjøpe "sunn" mat er dyrt.. Og det tar mer tid nå enn det gjorde før og planlegge mat.. 

    En hver har sikkert sett alle disse reklamene om at sunn mat skal bli billigere osv.. Altså, jeg trur ikke det før jeg ser det altså. 

     

    Jeg lurer ofte på om den usunne maten er billigere fordi at helsevesenet skal ha noe og gjøre. Altså tenk på det selv da, gjør politikerne det slik at sunn mat skal være dyrere så bare overklassen har råd? Sånn at helsevesenet holdes igang av folk som bare spiser drit mat og blir sjuke? 

    Hvor enkelt og billig er det ikke og ta en tur innom Mc Donalds a? Her i byen har vi til og med to av dem, en med drive in og en som er midt i byen... En Big Mac meny koster under 100lappen... Det er jo en smule teit, for det gjør det mye enklere og spise drit mat.. Hvis jeg ikke gadd og lage mat før så var det jo kjempe enkelt og kjøre opp på drive in og kjøpe seg en meny og noen ekstra cheese til og varme senere.. 

    Når jeg tenker over det nå så er det litt ekkelt og litt teit.. men det var jo så enkelt... 

    Nei jeg blir litt oppgitt jeg igrunn, hvorfor ikke ha billigere frukt/grønt og kjøtt? Man trenger proteiner, grønnsaker/salat, frukt ... Man trenger ikke kjapp energi som er i loff, godis osv.. 

    Ta ett eksempel i priskrig.. 2,90 pr hg for små godt.. ikke rart folk trøkker i trynet i høytidene som Jul, Påske, Halloween osv.. Det er jo alt for enkelt og billig. Jeg personlig savner ikke godteri, noe som er overraskende for meg siden godis var min trøst i lang tid.. men det er så mange der ute som ønsker og gå ned i vekt.. Meg inkludert, jeg har hatt lyst i mange år.. Det er bare for enkelt og få kjøpt godis, brus og annet usunt .. 

    (bilde er hentet fra google.no) 

     

    En annen ting som irriterer meg er prisen på laktosefri produkter.. Nå husker jeg ikke heeeelt korrekt men er ganske sikker på at den melka jeg kjøper (laktosefri extra lett) koster bortimot 40 kr! Altså, er det så stor forskjell på hvordan man lager den? Skal jeg straffes fordi jeg er laktoseintolerant ? 

    Jeg kan da ikke noenting for at jeg ikke tåler laktose. På samme måte som en som har glutenallergi ikke kan noe for det, eller en som er allergisk mot katter for eksempel. 

    All sånn "fri for" mat har jeg forstått er mye dyrer. men hvorfor? Dette er ett spørsmål jeg stiller meg selv hver eneste gang jeg er på butikken.. 

    Så dette var dagens lille "klage" innlegg fra meg.. :) 

     

    Ett spørsmål jeg har fått de siste dagene er: 

    Kan du spise taco? 

    Og ja det kan jeg, men det er så og si ikke verdt det. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen til smertene men noe gir en slags trykk smerte i mellomgulvet. Det er ikke så ille at jeg ligger og vrir meg, men det er ubehagelig. Taco er like godt, bare må spise det i mye mindre mengder :) 

     

    Har du spørsmål så still gjerne her inne i kommentar feltet eller her på min facebook side :) 

     

    - Jeanette



     

  • Forbedring - En prosess.



    I dagens samfunn er det mye press, kroppspress, udanningspress, jobbpress osv...

    Jeg har aldri levd opp til noen forventning, på noen som helst måte. Jeg har bare vært ei feit jente som droppet ut av skolen. I hvertfall er det det eneste andre har sett.

    Sett fra mine øyne var det ikke helt bare så enkelt. Ja jeg gikk fort opp i vekt en periode, men hva kan man forvente når man hadde null rutine på mat og stort sett bare var hjemme ?

    Og ja jeg droppet ut av skolen, men hva kan man forvente når man ble så mobbet og trakassert at man ikke turte og stå opp om morgenen for og dra på skolen.

    Nei jeg jobber ikke, jeg har mine plager. Fysisk og psykisk. Plager jeg må lære meg og leve med isteden for og kjempe imot.

    Livet har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg med sikkerhet skal få meg en jobb i fremtiden. Problemet er at jeg kan ikke garantere det. Jeg kan ikke garantere at jeg vil klare det. Angsten, frykten er så sterk at det er til tider vanskelig bare og stå opp.

    Jeg har fra tidlig barneskolen helt til min aller siste dag på videregående blitt mobbet. Det startet forsiktig med litt baksnakking og dritt slenging og endte i mer voldelige handlinger.

    Utenom dette har det skjedd ting på fritiden som har formet måten jeg ser på andre mennesker. For meg er alle ukjente drit skumle. Store menneskemengder gjør meg svimmel og kvalm. Jeg har angst for alt mulig, ting andre ser på som ikke noe kan være drit skummelt for meg.

    Til tross for alt dette, har jeg gjort en stor ting for meg. Denne operasjonen trur jeg vil gjøre livet litt lettere. Men jeg vil ikke si det løser alle problemer. For alle mine problemer er ikke tilknyttet overvekten.

    Kroppspress er en grusom greie, samfunnet har skapt en slags mal på perfekt. Og er man ikke innenfor denne malen så blir man fort sett ned på. Man blir sett ned på i arbeidsmiljøet, sosiale medier, sosiale sammenhenger og egentlig over alt hele tiden. Ikke alle kan se ut som en super model. Med flotte lange bein, smal midje og tydlige kragebein. Ikke alle har perfekte tenner, flott fyldig hår og egenskap til og sminke seg som en porselensdukke.

    Er det da greit og se ned på andre mennesker? Jeg mener at skjønnhet ikke nødvendigvis er det du ser, men heller måten du ter deg på. Er du frekk, oppsnasen eller slem så er du heller ikke pen i mine øyne.

    Derimot er du omtenksom, snill og hjelpsom er du fort ett vakkert menneske ❤

    Så lenge folk er friske, og lever det livet dem vil leve så kan ingen kreve noe mer. Går overvekten utover helsa, er det jo kanskje greit og gjøre noe med det. Men ingen kan tvinges til og gjøre noe som helst. Alt må skje på egne premisser alltid.

    Jeg skal ikke næge så mye mer om dette, men i lang lang tid gikk jeg og skjulte meg fordi jeg var redd for hva alle trudde, tenkte og mente om meg. Jeg er lei av og skjule den jeg er.

    Jeg er meg, hele (foreløpig) 89 kilo av meg.

    Ta meg for den jeg er eller la være 👏😊

    ✌☺

    Jeg har fått spørsmål om jeg hadde noen komplikasjoner etter operasjonen.

    Nei, for meg har det gått stort sett som en dans på roser. Eneste problemet jeg har hatt er at jeg har slitt med kvalme. Det viste seg etterhvert og være en reaksjon på multivitamin som jeg nå har byttet ut.

    Lurer du på noe så still spørsmål her eller på Facebook siden så svarer jeg i neste innlegg.

    - Jeanette 💖

  • Når mat var din fiende



    I mange år var maten (og godteri) min aller største fiende. Jeg sluttet og spise på dagtid i ganske ung alder grunnet mobbing. Det ble vanlig og luske til kjøleskapet på natten for ta en kjapp matbit.. om det så var ett par kalde wienerpølser eller rester etter middagen.

    Jeg spiste hvis jeg fikk servert middag/mat eller ble bedt i familie selskap. Sjeldent jeg spiste forran venner eller bekjente.

    Jeg levde på cola, tyggis, røyk/snus og godis.

    Nå er hverdagen en helt annen. Og det beste med det er at jeg savner ikke godis. Jeg savner ikke den sjokoladeplata jeg trøkte i meg. Eller den sjokkomelka jeg bare måtte ha. Ikke savner jeg vanlig cola heller. Cola Zero drikker jeg men mye mindre menger enn hva jeg gjorde før.

    Jeg spiser på klokka, sultfølelse har jeg ikke hatt på mange år.

    Jeg prøver og spise frokost rimelig fort etter jeg våkner. Noen dager er jeg veldig dårlig på dette fortsatt, men jeg har vært så mye kvalm på morgenen/formiddagen.

    Lunch, middag, mellommåltider og kvelds går alt etter når jeg spiste frokost :)

    Frokosten er som regel enkel, en banan eller en skive brød med pålegg.

    Pleier og spise en halv banan rundt 2-3 timer etterpå som ett mellom måltid. Noen dager tar jeg heller ett eple.

    Lunch er ofte som frokost.

    Middag er veldig variert, noen dager varmmat og noen dager veldig enkelt. Kommer helt ann på dagsformen.

    Så blir det en banan, litt melon, eple eller appelsin som neste mellom måltid og ca det samme til kvelds.

    Bilde av en salat jeg bestilte ute på resturant her om dagen :)

    Noen dager klarer jeg bare 3-4 måltider. Andre dager klarer jeg nesten 6 måltider. Alt varierer på dagsformen.

    En ting jeg sliter mye med som jeg vet burde bli bedre er det og få i meg nok proteiner. Jeg har proteinpulver jeg kan blande inn i mat, men det tilsier at jeg må spise mat det kan blandes inn i. Frister ikke og strø litt pulver på brødskiva med ost 😂

    Jeg skal også drikke helst minimum 1,5 L væske om dagen. Dette var veldig vanskelig i starten og jeg måtte skrive drikkedagbok. Nå går det bedre for jeg har liksom fått inn en rutine på det ☺

    Siden jeg er så sinnsykt lite kreativ i matveien, og er litt kresen så er jeg veldig glad for at det finnes mennesker som er glad i matlagning som skriver blogger. Matforminimagen er en side jeg bruker veldig mye for og se etter oppskrifter og inspirasjon! 👏😁

    Dette var ett lite innlegg om hvordan jeg fordeler maten utover dagene da jeg har fått litt spørsmål om hvordan jeg gjør dette på Facebook ☺

    Har en side på Facebook som heter det samme som bloggen, der poster jeg hver gang jeg har skrevet nytt innlegg 👏☺ Følg meg gjerne 😁

    Rainbowsheep.blogg.no

    - Jeanette 💖

  • Gastric Sleeve - hvorfor?



    Tenkte jeg skulle fortelle litt mer om hva Gastric Sleeve er, hvorfor jeg endte på og ta den operasjonen og hvordan jeg har opplevd det.

    Ved en Gastric Sleeve fjerner dem inntil 85% av magesekken. Ved og forminske magesekken så forminskes også inntaket. Det vil være meget smertefullt og spise for mye mat.

    Sleeve utføres ofte på pasienter som ikke har en veldig høy bmi. Da den er mer effektiv hos pasienter med lavere bmi enn 40. Men dem gjør alikavel unntak dersom noe tilsier at man ikke kan ta en bypass.

    Sleeve utføres med kikhullskirurgi. Og den resterende magesekken blir seende ut som ett rør eller erme - derav navnet "sleeve"

    Det er normalt og miste 50-80% av overvekten på ett år.

    Sleeve er en mer skånsom operasjon enn bypass, og man trenger ikke ta like mye kosttilskudd som ved bypass. Jeg må ta B12 og Multivitamin resten av livet. Ved siden av må jeg ta folat og frem til det har gått 3 mnd må jeg ta Somac for og regulere magesyren. Folat tar jeg fordi jeg hadde mangel på det i utgangspunktet.

    Slik ser det da ut forklart i bilder.

    Hvorfor endte jeg på og ta Sleeve isteden for bypass?

    Jo, når vi var på info møtet så hadde jeg egentlig bestemt meg for at om jeg skulle gjøre noe sånn som dette så skulle det være bypass. Min største fiende i mange år har vært godteri og jeg viste det at med bypass så kunne man ikke spise godteri. Da blir man regelrett dårlig eller får dumping.

    Men når vi snakket med kirurgen på info møtet så sa han noe som var betryggende. Han kikket på pappa og så "hadde det vært min datter så hadde jeg anbefalt sleeve"

    Grunnen til dette var fordi jeg er såpass ung (24 år) og ikke har noen barn enda. Og siden jeg vil ha barn i fremtiden så ville dette være ett bedre alternativ.

    Vi snakket rundt det i forhold til komplikasjoner og diverse info. Og da følte jeg meg trygg på det isteden. Og valget falt da på sleeve.

    Slik så da magen min ut 2 dager etter operasjon. 5 små hull i magen hvor de hadde gjort hele greiene.

    Hvordan min erfaring med sleeve er så langt:

    Jeg er meget fornøyd. Hatt litt problemer i forhold til kvalme og hva jeg tåler og spise. Men utover det har det bare vært positivt. Jeg har gått ned 20 kilo på 2,5 mnd. Og det må jeg si meg meget fornøyd med :)

    Jeg kan spise stort sett det meste men i små porsjoner. Magen min er ikke veldig glad i tung mat. Som for eksempel biff, men må si jeg klarer meg fint uten :)

    Jeg var mye kvalm på grunn av multivitamin, jeg tålte rett og slett ikke den første jeg fikk.

    Men nå bruker jeg heller vitamin bjørner. Og det går veldig bra nå.

    Eneste jeg sliter med er og få i meg nok proteiner. Men har kjøpt pulver uten smak som jeg skal tilsette i maten :)

    Det var alt for nå, bare og stille spørsmål i kommentarfeltet så skal jeg svare i neste innlegg 🌸💖

  • Der det hele startet



    Tenkte og fortelle litt om hvordan alt rundt dette med avgjørelse om operasjon kom til.

    Også fortelle om selve operasjonsdagen.

    Det hele startet egentlig med at jeg og pappa snakket litt sammen. Temaet om slankeoperasjon har vært på bordet mange ganger, men denne gangen fikk jeg en litt annen følelse og vibbe rundt det hele.

    Vi ble enige om at jeg skulle være med og snakke med ett ektepar som han kjenner, som har gjort en slankeoperasjon. Så kunne jeg spørre dem hvordan de har opplevd alt og hvordan det har gått for dem. Så jeg ble med på det, og fant igrunn ut av at det hørtes jo veldig positivt ut. Og alle skrekkhistoriene jeg har hørt fikk jeg endelig svar på, og ingenting stemte slik jeg trudde. Noe som var veldig positivt. 👏

    Så etter den praten så bestemte jeg meg for og dra til Aleris i Oslo på sånn info møte. Jeg hadde fortsatt ikke bestemt meg helt, men jeg sa til meg selv at hvis jeg har en god følelse etter denne dagen så gjør jeg det.

    Dette infomøte besto av samtale med lege, anestesilege, ernæringsfysiolog og en felles presentasjon med fler andre som vurderte operasjon. Om man da ville gjøre dette så kunne man sette opp time før man dro.

    Dagen gikk bra, jeg fikk gode vibber. Alle var hyggelige og jeg følte jeg fikk god informasjon. Jeg hadde skrivd en liste med spørsmål men trengte ikke den for alle ble besvart underveis. 👌☺

    Så vi bestemte oss for og bestille time til operasjon. Og jaggu gikk alt unna for jeg fikk time to uker etter dette info møte 🙈

    Rett før jeg skulle inn og operere måtte jeg jo ta ett lite bilde 😂

    Jeg og mamma kjørte inn til Oslo dagen før operasjon. For jeg var førstemann på lista den dagen og det tar litt tid og kjøre inn. Jeg og mamma fikk en veldig fin kveld sammen i Oslo og det var bare og stå opp grytidlig og forberede seg til dagen.

    Vi var på sykehuset 0800 dagen for operasjonen. Jeg var plutselig kjempe nervøs og litt redd. Jeg viste jo på en måte hva jeg gikk til men på en annen side ikke. Ville det gjøre vondt? Ville jeg takle det? Hva hvis jeg dreit meg ut? 😳

    Det gikk så sinnsykt mye tanker igjennom hodet på meget kort tid.

    Etter jeg hadde fått tildelt rom så var det og bytte til sykehusklær og vente på anestesilege. Først kom det en sykepleier som skulle sette veneflon på meg. Uheldig var hun og punkterte åra mi. En feil alle kan gjøre og jeg er heldigvis ikke redd for sprøyter så det gikk veldig fint.

    Jeg fikk veneflon midt på underarmen isteden av anestesilegen. ☺

    Når alt var preppet og klart så kom kirurgen inn og hentet meg. Og vi ruslet sammen inn til operasjonssalen. Da satte hjerte mitt igang høygir og jeg ble plutselig veldig redd. Jeg har aldri vært redd for narkose før men denne gangen var jeg virkelig livredd.

    De var så snille og hyggelige alle sammen. De roet meg fint ned imens dem gjorde meg klar. Jeg fikk noe vanvittig kalde greier smurt utover magen og fikk på meg hette og hele pakka. De snakket meg ned fra redselen og jeg sovnet rolig.

    Jeg våknet en stund etter (husker ikke hvor lenge etter) på ett oppvåkningsrom.

    Der var det sykepleiere som sjekket til meg og jeg var en skikkelig djevel pasient. Jeg hadde sånn oksygen slange inn i nesa som jeg ble kvalm av. Så jeg dro den ut hele tiden. Og gang på gang så kom sykepleieren (like blid og hyggelig hver gang) og satte den inn igjen og ga meg kvalmestillende.

    Jeg ble etterhvert trillet inn på rommet mitt, og alt jeg ville var bare og sove. Jeg var helt utslått, kvalm og sliten. Jeg fikk ikke spise noe denne dagen. Det gjorde meg ingenting for jeg hadde virkelig ikke noe matlyst.

    Etter litt så kom det ei annen pasient inn på rommet mitt. Ei som hadde gjort akkurat samme operasjon som meg ☺ Jeg syntes virkelig hun var super hyggelig.

    Jeg hadde litt smerter, men dem var flinke til og gi smertestillende og kvalmestillende. Jeg gikk en del i gangene, opp og ned trapper for og få luften til å passere. Det gjorde virkelig susen altså.

    Litt fakta om Gastric Sleeve kommer i ett eget innlegg ✌☺

    Slik var jeg plastret i rundt om 2 uker før jeg fjernet stiftene. Litt mer om det i eget innlegg senere ☺

    Håper dere vil følge meg videre på veien mot ett sunnere og mer aktivt liv 👏😁

    - Jeanette 💖

  • En ny start, en ny meg



    Denne bloggen vil nå ta en litt annen retning 👏

    For jeg har gjort en stor livsstilsendring.

     

    28. Februar 2017 opererte jeg en Gastric Sleeve. Dette er en slankeoperasjon.

    Jeg var nok ikke av det største slaget, men jeg hadde virkelig prøvd alt mulig for og gå ned selv. Jeg har prøvd så og si alle slankekurer med trening. Ingenting har rikket vekta mer enn 3-5 kilo.

     

    Så nå gjorde jeg det, og jeg angrer ikke ett sekund. Per dags dato har jeg gått ned litt over 18 kilo.

    Det er helt sykt! Heeelt sinnsykt faktisk!

    Det merkes på kroppen, virkelig. Jeg har måtte kjøpe noen nye klær, og jeg har kommet inn i klær jeg ikke har brukt på noen år. Og det finnes ingen bedre følelse!!

     

    Jeg skal lage ett eget innlegg hvor jeg forklarer hva som fikk meg til og bestemme meg helt for og gjøre dette og hvordan de første dagene var.

    Også skal jeg prøve og oppdatere litt jevnlig, dele litt av hvordan jeg spiser og ja litt hverdags. 😁👌

     

    Så jeg håper du vil følge meg videre på min vei til ett sunnere, bedre og mer aktivt liv ☺

     

    Slenger med ett lite bilde fra selve operasjonsdagen ✌

    Trur man kan se på hele meg at jeg var passe nervøs og en smule trøtt. 🙈

     

    Men denne bloggen blir helt ærlig, så og si null filter. Har du noe negativt og si så hold det heller inni deg og finn en annen blogg og lese ✌

     

    - Jeanette 💖

  • Hæppi bursdag



    Idag (08.04.17) har verdens beste person bursdag <3

    Min aller beste venn, som står med meg igjennom tykt og tynt!

    Hurra for Kim som fyller 25 år idag <3

    Jeg har kjent Kim i 7 år i år, og det er helt utrolig at vi i det hele tatt har kontakten. For ei bitch jeg var mot hu i starten!!

    Jeg hadde en tendens til og ikke tørre og slippe folk innpå meg så det var lettere for meg og være bitch! Ikke så lurt, men noen så vel igjennom dette bitchy skinnet og det gjorde Kim <3

    Jeg og Kim ble kjent via en felles venn, og det viste seg at vi hadde en del til felles. Den ene tingen som gjorde alt veldig gøy var at det viste seg at hundene våre var hel søsken. Vi kjente hverandre ikke før så dette var helt tilfeldig. :)

    Senere endte vi opp med enda ett søskenpar, men han min måtte avlives når han var 1,5 år gammel desverre. Søstera lever enda i beste velgående og det er jo så koselig :)

    7 år er gått, og flere skal det bli!

    Jeg er super duper mega glad i deg KimBim <3 håper dagen din blir helt super og jeg gleder meg til og feire deg senere idag (etter noen timer på øyet)

    Hurra for deg og gratulerer med dagen!! <3

  • Når mørket setter inn



    Her sitter jeg da, i sofaen med dyra på fanget og tenker. Som vanlig...

    Denne natten er litt mer spesiell for etter psykolog timen idag fikk jeg beskjed om at eneste måten og kanskje komme over den enorme angsten jeg har på kvelden og natten, er og snakke om hva jeg er redd for.

    Da lurer jeg på hvordan jeg skal snakke om det uten at det blir skummelt for meg. Eneste måten jeg vet om og uttrykke meg på er og skrive. Igjen da så får jeg ingen konkrete tilbakemeldinger på tankene eller frykten.

    Jeg er jo redd for alt og ingenting.

    Jeg er redd for og være syk

    Jeg er redd for at det skal bli krig

    Jeg er redd for at mamma skal dø

    Jeg er redd for at dyra mine skal dø

    Jeg er redd for og selv dø

    Jeg er redd for og sovne

    Jeg er redd for mørket

    Jeg er redd for og være alene

    Generelt redd for alt som kan gå galt og alt jeg ikke kan styre.

    Døden er jeg mest redd for. Den angsten preger min hverdag alt for mye. Det gjør så vondt og tenke på og ikke eksistere mer. Jeg bruker mange timer iløpet av dagen på og tenke på dette.

    Jeg har også en ekstrem sosial angst som også preger hverdagen min, men jeg har også separasjons angst. Redd for og være alene og redd for og være med folk. Hvor i verden gir det mening liksom?

    Jeg får ikke sove på soverommet mitt. Det er noe jeg veldig sjeldent gjør alene. Jeg deler en to-seter sofa med katten min og hunden min på 30 kg. Det blir en smule trangt ja. Jeg våkner mange ganger når jeg først sovner, enten på grunn av mareritt eller at jeg har vondt i nakken eller at beina mine har sovnet pga teit sovestilling.

    Jeg må ha på TV i bakgrunnen for og ha lyd, så jeg ikke ligger og lytter etter om det skjer noe skummelt. Jeg må også gjøre mange ting før jeg kan sove. Sjekke at jeg har låst, lukket vinduene og slått av/blåst ut ting som kan ta fyr.

    Dette kan jeg fort gjøre tre-fire ganger noen netter. Og andre netter holder det med og gjøre det en gang.

    Høres kanskje rart ut for noen, men for meg så er det hverdagen.

    Nei, får kanskje legge fra meg telefonen og se på TV til jeg en gang sovner :)

    Ha en fortsatt fin natt alle :)

    Godt at mine to får en god natt søvn <3

  • Tiden flyr



    Idag er det 7 år siden, og jaggu går tiden fort.

    7 år er mange år, men kjennes ut som det var igår.

    Jeg vil nok aldri stoppe og savne deg, jeg vil nok aldri glemme deg. Glemme de stundene, glemme hvor snill du alltid var!

    Du stilte alltid opp du! Jeg kunne alltid ringe om jeg trengte og bli kjørt, om jeg ville sove over eller om jeg lurte på noe.

    Du hadde alltid en løsning og møtte meg alltid med godhet.

    2010 var trolig det værste og det beste året noen gang. Du ble syk i Januar, jeg husker ikke dato men husker alt som skjedde fra vi fikk telefon fra naboen din. Telefonen som snudde hele livet på hode og gjorde alt dønn seriøst.

    Jeg og mamma kastet oss i bilen, kjørte så fort vi kunne bort til dere. Vi kom før ambulansen. Dem kom rett etter oss. Dem sa du hadde hatt ett hjerteinfarkt. Og takket være naboen så døde du ikke den dagen. Han var kjapp i tankegangen og startet med kompresjoner.

    Vi ble med inn til sykehuset, alt gikk fort men samtidig tregt. Vi ville ha svar, vite hva som skjedde. Det eneste jeg forsto var at dem hadde lagt kroppen din på is. For og berge organene dine. Du skulle sakte varmes opp og vekkes til live igjen.

    Vi fikk se deg, snakke med deg og være med deg litt. Resten av de neste månedene er en mølje. En mølje full av sykehusbesøk, ventetid og lite svar for ei jente på 16 år.

    Det nærmet seg vår, jeg trudde du skulle bli frisk, de sa du hadde kreft men jeg trudde du skulle bli frisk. Jeg forsto virkelig ikke hvor alvorlig dette var.

    Jeg fikk høre du skulle flyttes til sykehjem. Nå trudde jeg hvertfall at du snart skulle komme hjem. At du skulle bli frisk og alt skulle gå tilbake til normalen. Ingen fortalte meg hvor alvorlig dette var. Jeg skulle komme og hilse på deg idag, for 7 år siden. Men den natten ble hele livet mitt spolt tilbake til da vi fikk vite tante var død.

    Jeg hørte telefonen til mamma ringe, hun satt på kjøkkenet slik hun gjorde da hun fikk vite at tante var død. Og så nyskjerrig som jeg var gikk jeg for og se hvem som ringte. Jeg trengte ikke høre det, eller vite hvem som ringte. Jeg skjønte det på ansiktet til mamma.

    Jeg kastet meg på scooteren og kjørte. Ikke det mest ansvarlige jeg har gjort i mitt liv. Men jeg gråt ikke, helt ærlig så hadde jeg ikke en eneste reaksjon før jeg kom bort til noen venner. Da raste verden min. Jeg kjørte inn på en parkering der mine venner sto. Jeg slapp alt. Slapp styret og bare trillet mot dem. Jeg gråt så mye at jeg nesten druknet i hjelmen. De tok meg imot. Og jeg var der i mange timer.

    Natt til 02. April 2010 døde du. Du ble borte fra oss, du fikk hvile. Du hadde kjempet hardt. Du var flink og jeg forstår at du var sliten. Det gjør bare så vondt og tenke på.

    Her er du med din trofaste kone, min kjære mormor og du var ett flott par.

    De neste dagene var jeg så langt nede, jeg viste det kanskje ikke. Jeg bare var der.

    Du hadde en fin begravelse, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg fikk ta farvell med deg dagen før begravelsen. Jeg la igjen en lapp, ett tekstutdrag fra sangen vår. Jeg oversatte den til norsk for deg. For jeg vet at du ikke var en racer på engelsk.

    Jeg legger inn det samme utdraget her, bare på engelsk. Det er virkelig en fin sang!

    I carry the things that remind me of you

    In loving memory of the one that was so true

    You were as kind as you could be

    And even though you're gone

    You still mean the world to me

    Alter Bridge - In Loving Memory <3

    Hvil i fred Far, vi sees igjen! <3

  • Besøke sauen !



    I helgen har jeg hatt besøk av Tanteungen min og Kim :) Vi hadde en helg full av planer og aktiviteter for å gjøre helgen mest mulig gøy for Leah :)

    Vi kjørte og hentet henne på Torsdag etter barnehagen. Hun hadde mye på hjertet som vanlig og rakk nesten og skravle hull i hodet på oss før vi fikk kommet oss hjemover.

    På vei hjem så sovnet hun i bilen, kan tenke meg hun var sliten etter barnehagen. :)

    Vi kom hjem etter en handletur, og da var det på med Netflix og kosestund før natta :)

    På fredag var det meldt regn, så meldt så ble det. Så vi startet dagen litt tregt, kosa oss under teppet med litt kos og Netflix. Spiste en god frokost før vi tok turen til lekeland! :)

    Leah elsker lekeland, hu er jo som en liten apeunge. Høyt og lavt, sterk er hu og! Hu er tøff som bare det til og være bare 3 år! :)

    Det ble noen fine timer der med mye latter og aktiviteter :) På ettermiddagen så tok vi turen ut til noen vi kjenner som driver med sau. Der fikk Leah kose med lam og sau. Det var veldig spennende, litt skummelt og veldig gøy syntes Leah. Hu fikk sitte inne hos koppe-lammene. Altså de som ikke kan være med sin mor av diverse årsaker.

    Leah koser med sauen :)

    Idag hadde vi også planer før hun skulle hjem, Leah skulle nemlig få være med i stallen ! Hun gledet seg masse til dette.

    Men alle som har barn eller omgåes barn vet at det ikke er langt fra latter til gråt.

    Idag var en slik dag.

    Vi hadde en litt turbulent morgen, litt sta og litt vrang. Men det gikk seg til når jeg sa vi skulle dra i stallen.

    Vi startet med alt stall arbeidet. Møkket boksen til Tufte, laget klart mat og fylte på vann.

    Så hentet vi Nia, som er ponnien Tufte står sammen med. Vi børstet og la på sal før det var ut på en liten ridetur. :)

    Leah var fornøyd som bare det!

    Vi fikk ikke gått så lang tur denne gangen for Nia hadde allerede vært på en tur idag. Men turen var lang nok til og ha en veldig fornøyd Leah. :)

    Etter dette bar turen hjem for Leah. Hjem til a mor :) Hu hadde nok en hel del og fortelle når hun kom hjem. Og håper virkelig hun hadde det ålreit med oss i helgen. Gleder meg allerede til og se henne igjen ! :)

    Leah og Nia klare for tur. <3

    Fine er dem sammen <3

    Fineste gullungen til tante <3

    Det var alt for denne gang, takk for at du tok titten :)

    Likte du bloggen? Ja da hadde jeg satt pris på om du delte :)

    -Jeanette

  • Tur til Mølen



    Våren har virkelig ankommet! Det er så deilig vær, og søndagen som var så var det så og si helt vindstille!

    Jeg og Kim tok oss en tur til Mølen, som ligger i Larvik. Mølen er blandt annet landets største rullesteinstrand. Må si at det var ganske kult og se alle steinene, og se hvordan vannet slo mot de store steinene i veikanten.

    Vi pakket med oss litt lunch som besto av oppkuttet melon, pakket sekken med vann og jakker og turet utover. :)

    Det tar ca 20-30 min og kjøre, vi valgte og kjøre om Stavern på vei bort. Det angrer jeg ikke på, for det var en fin biltur utover. :)

    Når vi ankom så tuslet vi nedover mot vannet, tittet utover og så langt vi kunne de så var det bare vann. Når vi tittet innover, eller til sidene så var det masse steiner i forskjellige farger og fasonger! Helt utrolig kult.

    Gleder meg masse til og oppleve flere steder iløpet av denne sommeren!

    Se så utrolig fantastisk! Også helt vindstille!

    Silhuett av Kim med havet i bakgrunnen :)

    Havet er vakkert og skremmende på samme tid. :)

    Vår fantastisk digge lunch :)

    Takk for at du tittet innom, jeg må si jeg gleder meg til og dele flere turer med dere :)

    -Jeanette

  • Nytt familiemedlem !



    Lenge siden jeg har skrivd her, men satt nå her og tenkte også kom jeg frem til at jeg savnet og blogge. :)

    Det har skjedd mye på den tiden jeg ikke har blogget, jeg har blandt annet fått tilbake hesten min. Og det er jo helt fantastisk!

    Jeg har også fått meg en liten pus. Han heter Goliat, er født ca 15. Juli 2016 og er hentet på kattepensjonat. :) Han er nesten helt grå, sett bort i fra at han har en hvit flekk på brystet.

    Når jeg fikk han så var han redd, engstelig og man fikk nesten ikke ta på han. Han roet seg kun når man holdt rundt han og koset. Men gikk man mot han på gulvet så løp han vekk og var redd. Nå er han verdens største koseklump, kommer stadig for og ligge på fanget. Han og Rossi går super godt overens, og dem ligger stadig inntil hverandre. <3

    Bildet er fra en uke etter jeg fikk han.

    Bortsett fra dette så har jeg ikke gjort så mye spesielt. Jeg har begynt og trene litt igjen. Tenker at nå skal jeg bare kose meg med treningen, ikke noe press eller mas :)

    Jeg har også begynt og se på Grey's anatomi igjen, og den serien er meget spennende og underholdene faktisk. Helt utrolig hvor fanget man kan bli i en sånn drama serie :)

    Denne bloggen skal fortsette og handle om min hverdag med mine dyr. Men også litt trening og kosthold inni alt :) Så det blir en ørliten endring :)

    Slenger med ett par bilder av dyra fra den siste tiden :)

    Fine Goliat, titter ut vinduet og lurer på hva fuglene gjør. :)

    Hestusen i solnedgangen <3

    Sort hest i snø er så vakkert <3

    Han har ett par snåle sovestillinger :)

    Vakker, rett og slett vakker <3

    Rossi har vært litt uheldig så vi er midt i utredning for og finne ut hva som feiler han.. oppdatering på det kommer ...

  • Hva gjør man med livet?



    Så, jeg har fundert litt de siste dagene da jeg har rukket og være på en heftig opptur og en heftig nedtur på få dager.

    Noe som vanligvis varer over ei uke.

    Hvor har livet tatt veien og hva skjer med resten? Jeg mener, de siste 6-7 årene er litt døsige. Jeg trur at det enten er lengre siden eller kortere siden når jeg snakker med mennesker jeg var en del med før. Akkurat som at jeg ikke husker når ting skjedde eller at jeg gjorde de tingene i den alderen!

    Kjære vene, jeg var jo bare ett barn når jeg fant på masse sprell.

    Jeg bestemte meg for at ungene mine skal gå i bånd, eller kanskje jeg ikke burde få unge med disse nervene mine? Haha!

    Joda, barn vil jeg ha. Og det kommer nok til og gå helt fint. Jeg overlevde jeg tross alt! :)

    Igår snakket jeg med en kompis jeg var veldig masse med før! Vi hadde en liten "krangel" som gjorde at vi ikke snakket sammen på en stund. Dette var før facebook ble mye brukt så jeg ante ikke hva han drev med osv.

    Anyways, så tok jeg tilfeldigvis kontakt med han bare en ukes tid etter han hadde tatt villaksen. Noe som nå er over 5 år siden. Nesten 6 år siden faktisk. Og da begynte vi og være med hverandre MASSE! Vi var ute med andre dag og natt, og gjorde masse sprell. For meg så føltes det ut som at det var en evighet. Over ett år! Men det viste seg at det var bare knappe 6 mnd etter som jeg tok lappen og kjørte selv! Noe som jeg virkelig ikke kan forstå! Men sånn er det må da :)

    Og det er i år 6 år siden jeg flyttet ut hjemme fra aller første gangen! Og flyttet inn til ei vennine. Noe som ikke varte pga hu hadde sin måte og leve på og jeg hadde min og ja.

    Jeg blir helt satt ut. Jeg begynner og bli gammel :-O

    Jeg var en gang liten og søt og sånn :)

    Nå sitter jeg her da, 23 år (kanskje ikke så gammel men føles sånn)

    Jeg kan ikke arbeide, ikke studere og dagene går noen ganger bare inn i en stor smørje.

    Jeg ser venner og venninner stifter familie, forlover seg, gifter seg og får barn.

    De jobber og lever det "normale" liv. Også har du meg da.

    Nei dette er deprimerende. Og jeg skulle så gjerne ønske jeg var i en helt annen situasjon.

    Men én dag av gangen og ett ben forran det andre osv.

    Skulle bare det var så enkelt som og "tenke anderledes" eller bare lukke øya og sove.

    Men for meg så er det desverre ikke så lett. Jeg vet at mye av tankene jeg har ikke er "realistiske" men for meg er dem veldig så.

    Når jeg blir redd og trur at mamma kommer til og dø i morgen så er det den følelsen jeg får. Da er det frykt og en ekstrem følelse av trist som slår inn. Helt til jeg snakker med henne. Og det roer seg litt.

    Får jeg for meg at jeg dør i natt så trur jeg det. Ikke at det nødvendigvis er noe fysisk som tilsier det. Men frykten for og miste dem jeg er glad i, eller frykten for og dø selv er så stor at det tar 90% av min energi når det holder på som verst. :/

    Sånn uten om dette så kan jeg forklare litt hvordan en opptur og en nedtur er for meg:

    På en opptur så er alt morsomt, jeg eier sjeldent begrep på penger og jeg kan være våken nesten i flere døgn.

    Jeg har det veldig gøy og gjør en hel masse jeg kanskje ikke hadde turt ellers.

    Så etterfølger av en opptur er alltid en nedtur.

    Da skammer jeg meg, engster meg over hva jeg har gjort og sakt. Lurer på om jeg såret noen i prosessen.

    Jeg blir redd for alt og blir ekstremt deprimert. På kanten til at jeg ikke vil leve mer, hvor jeg da husker at jeg er redd for og dø og rister av meg den tanken. Og så kommer det ekstreme tankekjøret som ikke gir seg så lett. Da kan det at jeg tenker på at jeg er tørst utvikle seg til at jeg er redd for at mamma skal drukne.

    Så sånn er livet med en av mine plager.

    Dette mixet med de andre plagene så er livet ett reint helvette til tider.

    Men nå ble dette innlegget veldig langt og jeg skal sove :)

    God natt :)

  • Du skulle blitt 80 år



    Gratulerer med dagen Far, idag skulle du blitt hele 80 år! <3

    I år er det hele 6 år siden du dro fra oss.

    Hele 6 år siden jeg hadde den værste dagen jeg noen gang hadde opplevd. Jeg hadde aldri mistet noen så nære før.

    Ja, tante døde når jeg var liten... Og klart det var trist og veldig leit. Men jeg husker desverre ikke så mye av det!

    Jeg rakk og ha 17 år med deg Far.

    17 år med glede og kjærlighet.

    Jeg husker så godt alt du gjorde for meg. Du stilte alltid opp. Jeg kunne alltid ringe og du hadde en løsning eller en hjelpende hånd og komme med <3

    Jeg husker det som om det var i går, jeg sa jeg kunne besøke deg "imorgen".... Den dagen du ble lagt inn på sykehjem. Lite viste jeg om at det ikke skulle komme noe "imorgen"

    Du sovnet inn den natten, og jeg skulle aldri få snakke med deg igjen!

    "I carry the things that remind me of you

    In loving memory of

    The one that was so true

    You were as kind as you could be

    And even though you're gone

    You still mean the world to me"

    Den teksten er vår, ingen kan ta fra meg følelsen jeg får av og høre sangen vår. Ingen kan ta fra oss disse ordene.

    Jeg savner deg, og jeg er veldig glad i deg <3

    Sov godt, vi sees igjen <3

  • Med høsten kom...sol?



    Denne dagen har vært ubehagelig travel men allikavel helt ok fordi det har vært strålende fint vær :D 

    Dagen startet med og kjøre min kjære roomie til toget, for hu skal på ferie i en ukes tid :) Så gikk turen videre til første gruppetime for høsten. Noe som ga veldig blandet følelse fordi jeg ikke har vært med fra oppstart i høst. Jeg har nemlig liggi syk i over 3 uker. 

    Startet med en liten halsbetennelse, som ble værre på medisiner. Jeg gikk på antibiotika i 10 dager og ble bare værre og værre.. Dro til legen igjen og fikk beskjed at halsbetennelsen var borte og at jeg bare måtte ta det rolig i en ukes tid til. 

    Igår var jeg tilbake hos legen og nå sjekket dem for atypiske lungebetennelse bakterier. Noe som ikke sier meg så mye annet enn at jeg kanskje har lungebetennelse.? 

    Anyways, uten om at jeg gruet meg til gruppetimen så gikk det helt greit.. Jeg bare kjenner at jeg holder igjen ekstra når jeg har det værre. Noe som irriterer meg litt for jeg gjør det ikke med hensikt. Skulle ønske jeg kunne fortelle alt som plaget meg der og da, men det er mye lettere sagt enn gjort.. 

    Kommer vel litt etter litt vel. 

    Etter gruppetimen var det tid for middag hos mormor, noe som var super koselig og veldig etterlengtet. Kjøttkaker sto på menyen, og det er like godt hver gang! 

    Det er alltid koselig og komme til mormor på mat. Også fikk vi startet letingen etter ny bil til henne :) Blir bra for gamla og få ny bil nå, for den gamle synger virkelig på siste verset! 

    (my feeling) bilde hentet fra google.no

     

    Etter en bedre middag måtte jeg en kjapp tur innom tanta mi, før turen gikk videre til Mamma for og hente babyen min (hunden) 

    Han har vært hos mamma i litt over en uke litt fordi jeg har vært syk og litt fordi det har vært løpetid her hjemme på tispene til Kim. Så da fikk han litt ferie hos "mormor" . Før vi kunne vende snuta hjem så måtte jeg en kjapp tur innom bestemor og bestefar for og hente noe. Der var pappa, så da har jeg stort sett hilst på alle i familien idag! :P 

     

    Når vi kom hjem så ruslet vi en liten tur før det ble total avslappning resten av kvelden. 

     

    Håper alle har kost seg masse i finværet idag ! :D 

     




     

  • Jeg trenger bloggen!



    Jeg er så av og på når det kommer til bloggen. Men jeg vet at jeg trenger den, nå mer enn noen gang!

    Det var vært en lang sommer, alt for lang uten terapeut og snakke med eller noen og lette på trykket i hode til.

    Det har skjedd såå mye denne sommeren og jeg trur dette blir den vanskeligste høsten i mitt liv!

    Jeg kan ikke fortelle men jeg vil rope.

    Jeg gråter men er glad.

    Hjertet hamrer over alle hauger.

    Jeg vil bare skrike det ut, men kan ikke enda.

    Det må vente litt til.

    Her sitter jeg da, hjemme i sofaen. Spiser medisiner til det tyter ut av øra mi.... Hurra for dårlig immunforsvar. Søndag natt måtte jeg ta turen til legevakta, det kjentes ut som at jeg hadde spiker i halsen. Dem tok CRP og sånn lang pinne langt nedi halsen min :/

    CRP var ikke så høy men det var positiv streptokokker test.

    Så her sitter jeg da, orker ikke gjøre noe. Bare hoster og harker. Orker ikke spise noe. Og har begynt på nytt og se Vampire Diaries.

    Jaja, kunne kanskje vært værre, men er så mye annet jeg ville gjort.

    I tillegg har bilen min valgt og streike. Dynamoen har ryki og det koster fyytti for ny. Meen, så snill pappa som jeg har så får jeg låne pengene. Så nå må jeg bare bli frisk sånn st jeg kan få bilen fikset.

    Det er viktig for meg og ha bilen! :(

    Nei, nå kan jeg ikke skrive mer....

    Sometimes I smile, just because I know I will see you again <3

  • Forandring fryder



    Så siden det har vært en våken natt så har jeg brukt litt av tiden på og lage ny header til bloggen :) Jeg prøver og bli kjent med PhotoShop og det er såå sinnsykt mye forskjellig man kan gjøre! Så jeg tar litt etter litt, og prøver og ta meg god tid så jeg ikke glemmer noe eller for og få best mulig restultat. 

    Jeg er fortsatt ganske ny til PhotoShop, men jeg håper dere liker den nye headeren :) Jeg liker den hvertfall :D 

    Grunnen til våken natt er ikke værre enn at tiden bare fløy litt fra oss da vi begge satt og suset med diverse ting :) 

    Jeg har hatt litt tenke tid i kveld, tenkt tilbake på vonde minner. Og det er ikke alltid like lett. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer, og fine venner som jeg har snakket med på facebook i natt :) Det er alltid koselig og snakke løst og fast med mennesker man har god kjemi med. 

    Det og få tømt hodet er så sinnsykt deilig.. Eller, tomt blir det aldri men og lette på trøkket er ganske greit :) 

    Største grunnen til at jeg tok opp bloggingen igjen var jo for og få utløp for alle tankene jeg har iløpet av dagen/kvelden. 

    Jeg sitter og tenker på noe jeg fikk vite her om dagen, og det handler om ett tema jeg tidligere har vært sterkt engasjert i. Feilmedisinering! 

    Når noen blir feilmedisinert i mange år og det går riktig galt burde det gå opp ett varsel lys i helsevesenet! Tenker dem ikke på og sette solide, riktige diagnoser før dem skal trøkke piller ned i halsen på folk? Ok, missforstå meg riktig.. Ingen som jeg vet om har blitt foret piller direkte, men når man får medisiner av en lege som sier at dem må man ta for og ha det bra.. Ja da tar man dem pillene. 

    Jeg har ikke gått på så mye medisiner, jeg er veldig sånn at desto færre piller jeg må ta jo bedre er det.. Jeg har nå vært imellom så mange utredninger at jeg vil tro dersom dem skulle medisinere meg så ville det vært riktig. 
    Men, etter ett par samtaler kan man ikke sette en solid diagnose. Jeg vet at den diagnosen det er snakk om er ikke en diagnose dem fleste leger/psykologer deler ut lett. Man skal imellom mange skjemaer før man får denne diagnosen. 

    Nei dette blir sikkert bare surr, jeg vil egentlig bare få frem at jeg håper dersom noen innen helse leser dette. Eller pasienter for den saks skyld. Pass på, vær litt skeptisk til medisiner. Mange er ekstremt avhengihetsskapende og andre kan ødelegge deg med enn dem hjelper deg! Dette da hvertfall hvis du ikke har den diagnosen som medisinene er ment til. Dem kan da virke motsatt.. Farlige saker. 
    Har du vært i systemet lenge, og fått en solid utredning så får vi håpe diagnosen er like solid. 

     

    Nok tanker for idag, jeg slenger ut bilde av den nye banneren min selvom den er i toppen her :D 

     

    Ha en fantastisk dag alle sammen :D 

     




     

  • Nattmat og dassvask !



    Her sitter jeg da, klokken er 04:16 på morgenen og jeg har ikke sovet i natt.

    Jeg sitter igrunn her fordi jeg var litt sur, sto opp fra sengen og det jeg da gjør er og vaske.

    Vaske er min go to ting når humøret daler og jeg måå gjøre noe. Det er det, og spise.

    Jeg gikk først ut på kjøkkenet for og sette inn i oppvaskmaskinen også tok jeg jaggu en røsk over badet i tillegg. Og vaske dass må være det beste når man er sur. Hvertfall for meg, det og liksom se noe gå fra litt møkkete til strøkent. Jeg kjenner en følelse av suksess!

    " #No1ToiletCleaner " haha! Jeg må le!

    Og hva annet er greit og gjøre når meg føler seg litt utenfor og irritabel. Jo spise!

    Så jeg lagde meg mat! På menyen står osteloff med ost, skinke og salat! Ah det er godt altså!

    Så i skrivende sekund sitter jeg og beundrer mitt meget rene og pene kjøkken mens keg trøkker innpå mat. Og jaggu føler jeg meg bedre enn jeg gjorde for en time siden :)

    Så nå skal jeg spise opp, og krype tilbake i seng :)

    Min fantastiske mat! Og ja, jeg drikker Cola midt på natta fordi jeg kan!

    Ha en fantastisk dag alle sammen!

  • Gruppeterapi #2



    Med lite søvn og en klump i magen tasset jeg igjen ut av døra for og dra på gruppetime. Idag var ikke helt dagen med tanke på humør men jeg dro selvom. Når jeg kom var det få der, ikke alle hadde kommet så det gjorde det lettere for meg og gå inn og sette meg. 

    Jeg ble sittende på telefonen, mest for og unngå øyekontakt og spørsmål før vi startet. Jeg vet ikke hvordan dem pleier og gjøre ting da dette er min andre gruppe time men jeg safet med og sitte på telefonen. Den ene terapauten kom inn og ett gruppemedlem til. Han lukket døra og jeg tenkte litt for meg selv "er vi ikke for få nå?" 

    Etter noen sekunder kom to til, den ene terapauten fortalte at den andre terapauten ikke kom grunnet, og at ett medlem uteble. Så vi ble bare oss som var der. Jeg satt og lurte på om det ikke var flere første gangen men da var det nok bare to som manglet. 

    Dem som har vært der lenge startet, det ble snakket litt frem og tilbake, jeg kjente jeg datt ut. Var ikke helt med i denne verden for og si det slik. Jeg hadde så mye og tenke på og var så sliten i hodet. Jeg klarte og få med meg få ting iløpet av starten. 

    Det hjalp litt utover timen, jeg fikk med meg litt mer. Kanskje fordi det dukket opp ett tema som jeg følte traff meg litt. Jeg satt med følelser jeg hadde kjent på mange ganger før, og jeg følte så med hun ene som fortalte om en opplevelse. 

    Det er der jeg syntes dette med gruppe blir hardt og kanskje litt vanskelig. Jeg blir så trist, jeg sitter med følelser jeg ikke liker og sitte med. Jeg får vondt av dem som forteller om sine ting. 

     

    Nei klarer egentlig ikke og samle hodet idag, har skjedd så mye så denne dagen. 

    Jeg skulle hente bilen min 

    1: Den startet ikke, den var totalt DØD..

    2: Pappa kom for og gi meg starthjelp, dette funket ikke. 

    3: Den måtte da stå og lade i over en time! 

    4: Bikkjene var hjemme alene og vi skulle ikke være lenge avgårde. 

    5: Når bilen endelig startet så hang brekket på. 

    6. Når jeg fikk kommet meg avgårde og skulle spyle bilen tok ikke automaten kort.

    7. Når jeg kjørte videre var det en ulyd i bilen så jeg måtte kjøre til broren min. Da var det bare fordi den hadde stått så lenge (hvertfall 3 uker) så bremsene hang litt på. Han fikk løsnet dette. 

     

    Og når man endelig kom hjem var man alt for sliten til og gjøre noe som helst egentlig. 

    Det ene positive idag er det at endelig har delen til bilen min kommet så den blir "fikset" så jeg kan sende den på EU kontroll og sjekke hva mer som er galt før den er i tipp topp igjen.! 
    Så ja, for en dag kan man si!! 

     

    Så nå takker jeg for meg idag og god natt. 

     



     

     

  • Harde valg



    I år er det ti år siden jeg gikk ut av barneskolen.. 10 år liksom! Så i den anledning har jeg blitt invitert på klasse reunion denne sommeren.

    Jeg syntes jo at det er kjempe koselig og bli invitert med på noe, men... Det er ett stort men der! Den 19. Mai i år fylte min tante 50 år! Det er ett tall som er verdt en knall feiring! Hun feiret sin bursdag i Spania med mye familie og venner. Noen kunne ikke være med av diverse grunner, der i blandt jeg selv.

    Så jeg er også invitert i en feiring for henne denne sommeren.

    Idag fant jeg ut at disse to tingene havner på samme dag. Altså hva er odsen for det liksom ?! Jeg som stort sett tilbringer sommeren min hjemme og ikke gjør noe store greier, og nå bli invitert i to ting. Også må dem ende på samme dag!

    Det er ikke akkurat hvert år man har 10 år jubileum for og ha gått ut av barneskolen og det er hvertfall ikke hvert år tante fyller 50 år!

    Bilde hentet fra Google.

    Så ja, jeg har ett lite dilemma denne sommeren. Jeg har kjempe lyst til og dra på begge deler. Og begge tingene har sine pluss og minus.

    Jeg har ikke kontakt med noen av dem jeg gikk på trinn med på barneskolen. Jeg tenker at det vil være både ålreit og litt skummelt og se dem igjen. Barneskolen bringer tilbake mange vonde minner. Som mobbingen osv, det var jo der alt begynte. Til tross for det så er det jo noen jeg hadde satt pris på og se igjen. Det var jo disse få som alltid var der på en måte! :)

    Familien min kan jeg se hver dag, hele tiden. Men en slik stor feiring som 50 årslag er ikke hvert år! Og når det kommer til min tante så pleier feiringer alltid og være tipp topp! Hun vet det og arrangere en fest! Tante har liksom alltid vært der for meg og alltid stilt opp. Vi hat hatt våre kriger men alt i alt er vi familie for alltid. Og jeg vil alltid være ufattelig glad i henne.

    Bilde hentet fra Google.

    Jeg står litt fast på hva jeg skal gjøre altså. Så dem neste dagene må jeg sette meg ned og tenke litt. Kanskje jeg kan rekke begge deler dersom dem ikke starter eksakt til samme tid.

    Bursdagen skulle begynne kl 15.00 så det gjenstår bare og finne ut klokkeslett for reunion.

    Hvis den skulle starte tidligere på dagen så kan jeg dra litt tidlig derifra og komme litt seinere i bursdagen. Det hadde jo vært supert om jeg fikk det til og funke.

    Anyways, nok prappling for i natt. Måtte bare tømme hodet så jeg kanskje har en sjangs til og komme meg opp i tide for møte med NAV imorgen kl 12! :)

    Ha en fortsatt strålende natt og uke alle sammen :)

  • Hvor skal man sette grensen?



    Flere ganger i løpet av mitt korte liv har mennesker prøvd og fortelle meg hvordan jeg skal og ikke skal gjøre ting. Hva jeg burde gjøre, og når jeg burde gjøre det. Det skal jeg si, er meget irriterende. Når det gjelder familie så prøver jeg og ta til meg råd. Disse voksene skal jo ha mer erfaringer og man burde lytte til råd der, eller? 

    Jeg tenker noen ganger at ett sted må grensen gå for hvor mye råd man skal høre på, og hvor går grensen for hva man burde finne ut selv og oppleve selv? 

    Sånn som livet mitt er nå, men dem psykiske plagene jeg har og dem fysiske plagene jeg må leve med så er det ikke alltid det beste og høre på råd fra andre. Hva som funker for andre, er ikke sikkert funker for meg. Jeg klarer ikke bare og tenke annerledes, eller bare lukke øya og sove. For meg og skulle legge seg til og sove er det værste. Da kommer alle tanker om dagen som har vært og dagen som kommer. Jeg ligger og tenker imellom på om jeg har sakt noe dumt eller om jeg har gjort noe dumt. Jeg kan tenke imellom forskjellige scenarioer jeg har vært igjennom den dagen for og finne ut om jeg har gjort noe dumt. 

    Når jeg er ferdig med det kan jeg sitte og tenke på hva jeg skal gjøre dagen etter, legge en plan. Som veldig sjeldent blir gjennomført. Jeg kan tenke at det første jeg skal gjøre er og sette på en klesvask, men det blir aldri gjort sånn. Det kan gå mange timer før jeg setter på en klesvask, kan gå hele dagen faktisk. '

    Min familie har stadig hatt meninger om hvordan jeg burde gjøre ting for og slippe mine psykiske plager. Dem har gjerne en mening fordi dem er tross alt eldre, og har opplevd masse her i livet. Ja ok, dere har opplevd masse. Men ingen av dere vet hvordan det er og være meg. Hver dag føles ut som en dag jeg må kjempe mot demoner og andre skumle ting som ingen andre hverken ser eller hører. 
    Og alikavel kommer folk til meg og sier, du MÅ bare tenke annerledes. 

    Hver dag har jeg kjempe vondt i kroppen, enten ryggen eller ledd. Men, da får jeg bare høre at jeg må bite tenna sammen og at jeg ikke er den eneste som har vondt her i verden. Dette har gjort så jeg har utsatt og ringe legen. Og når jeg først har kommet meg til legen så har jeg dratt det alt for langt.. 

     

     

    Så, hvor går grensen for når man skal ta imot råd og ikke? 

     




     

  • Jeg har funnet en ny greie!



    Litt sånn på impuls så liker jeg og teste nye ting. 
    Vet ikke helt hvordan dette passer inn i den vanlige blogg.no posten, men jeg tar en sjangs :) 

    Vet ikke om det har blitt nevnt men jeg er gamer jente, jeg spiller noe som heter World of Warcraft som sikkert mange har hørt om en gang tidligere. 

    Dette spillet har jeg spilt i nesten 3 år, og det er ett spill jeg liker veldig godt :) 

    Jeg spiller også andre mindre kjente spill ved siden av som ett avbrekk fra dette til tider :) 

     

    Uansett... for og komme til poenget liksom ! 

    Jeg har nå funnet ut, eller fått vite det at man kan ta opptak mens man spiller. Så jeg tenkte, "ja hvorfor ikke teste dette." 

    Så jeg lastet ned nødvendige program og begynte og ta opp imens jeg spilte. Satte meg ned med noe så simpelt som Windows movie maker og redigerte litt, satte på musikk og tja, det ble helt greit :) Må si jeg ble ganske så fornøyd igrunn :) Litt små pirk her og der men alt i alt en ok film :) 

    Og om det ikke var nok med det, så fikk jeg brått lyst til og lage bilder som jeg kan legge inn i videoen så dette er enda en ny ting jeg har begynt med. Så, jeg slenger ut filmen og ett bilde her så kan dem som vil se. :) 

     

     

    Min andre film altså :) 

     

    Mitt aller første bilde redigert :) Dette tok ca 2 timer og jeg må si meg rimelig fornøyd igrunn :) 

     

    Dersom noen kunne tenke seg og følge meg videre med dette så har jeg laget en facebook side :) 
    https://www.facebook.com/norwegiangamergirl/

     







     

  • Å se tilbake i tid



    "Du har minner å se tilbake på i dag", lyder ett varsel på facebook. Nyskjerrig som tusan på hva jeg gjorde på denne dage for ett og to år siden så klikker jeg meg inn og ser. Brått slår det meg hvor mye som egentlig har skjedd de siste årene. Spesielt det siste året med flytting hit og dit og hodet mitt som ikke ville samarbeide med hjertet. 

    Jeg og Kim bodde i en passe stor, men egentlig ikke så fin leilighet i Sandefjord for akkurat ett år siden. Det er minnene som kommer opp idag. Men jeg vet jo at etter disse minnene, sånn nesten om ett par dager kommer minner om en tid som ikke var fullt så fin. Hvor jeg gikk fra Kim og flyttet hjem til pappa. Hvor jeg oppførte meg som en komplett idiot og egentlig ikke viste hva jeg ville med livet. 

    Men allikavel er det så koselig og se hva vi gjorde, hvordan vi fungerte sammen og alle bildene av disse flotte dyra våre :) 

    Det kan være litt gøy og samtidig litt kleint og se tilbake på hva man postet på facebook for to år siden. I vinter kom det opp minner som jeg ikke var like blid for og se, og fysj og mye jeg har syti til tider på facebook. Facebook har liksom blitt en plass for og utblåse ting i håp om at personen det var siktet til skulle lese det. Nei, det skal ikke være greit. 

    La meg dele ett par bilder med dere som ble tatt for ett år siden idag :) 

    Håper dere liker dem :) 

     

    Frankemann Albert 

     

    Rossi, som er min hund :) 

     

    Roxy som er den ene hunden til Kim 

     

    Mira som er den andre hunden til Kim 

     

    Jeg har også noen bilder som er tatt for to år siden på denne dagen, så jeg deler noen av dem også jeg siden jeg er så godt i gang og greier :) Håper dere liker dem også :) 

    Rossi koser seg med litt bading, trur det var ganske varmt på denne dagen for to år siden :) 

     

    Godt hundene kan kose seg når det er varmt i været :) 

     

    Legg gjerne igjen en liten hilsen :) 

     













     

  • Jeg heter Jeanette og jeg liker ikke mennesker...



    Det var nesten det eneste jeg klarte og si idag, Første gruppetime på dps er nå unnagjort. Må si det var hvertfall like skummelt som jeg trudde det skulle være. Men allikavel var det helt greit. Jeg kan ikke fortelle her hvilke tema som ble tatt opp men kan fortelle om hva slags følelser jeg sitter igjen med etter timen. 

    Det startet med at alle skulle introdusere seg fordi jeg var ny. Jeg var nr 3 til og snakke og klarte og snuble ut " Jeg heter Jeanette, er 23 år og bor i Larvik. Er fra Sandefjord. Og jeg liker ikke mennesker generellt." 
    Følte meg litt teit men jeg gikk langt over og utenfor min komfortsone. 

    Det var flere der som hadde vært der lenge så dem tok på en måte ledelsen litt. For meg var det helt greit og sitte resten av timen og prøve og følge med. Jeg sliter litt med og henge med dersom det blir tunge temaer. Jeg blir så følelsesladd og kan kjenne meg igjen i mange av dem situasjonene som ble tatt opp idag. Noe som var en spesiell følelse da jeg ikke er vandt til at det er andre som meg. Andre som har samme problemstilling til ting som meg. 

    Mot slutten ble det meget følelsesladd og jeg satt med en liten klump i magen, redd for at det skulle være meg en gang. Jeg må nok bare tenke som så at dem som har satt opp dette med gruppe terapi vet nok hva dem gjør. Og lar tilliten stå i håp om og ikke bli dømt når jeg en gang skal fortelle om mine opplevelser av denne verden. 

     

    Alt i alt så syntes jeg egentlig det gikk greit til tross for at det var litt skummelt. Dem andre smilte til meg, sa Hei når jeg kom og det for meg er ganske stort. Noen la merke til meg og det på en positiv måte :) Jeg ser faktisk frem til neste time og håper etterhvert jeg kan tørre og åpne meg og se hva denne gruppe terapien kan gjøre for meg fremmover :) 

     

    Bilde hentet fra google, er fra serien Jeg mot Meg som ligger på NRK sine sider. 

     




     

  • Tanker før den store dagen



    Kim sitter i stua og ser på film, jeg har funnet senga og burde egentlig sove.

    Men tenkte og dele med dere hvordan hodet mitt fungerer før jeg skal gjøre noe jeg aldri har gjort før!

    Imorgen skal jeg til min aller første gruppe terapi time. For meg er dette veldig skummelt da det er nye mennesker jeg aldri har snakket med før, en gruppe som kjenner hverandre fra før og jeg er ny. En gruppe mennesker som er i alle aldre og jeg aner ikke hvordan dem ser ut eller hvordan dem er.

    Dette er tungt for meg fordi jeg er vandt til og bli dømt med en gang jeg går inn i ett rom. Så det eneste jeg nå klarer og tenke på er hva dem kommer til og tenke om meg. Hva skal jeg ha på meg for og se best ut? Hvordan skal jeg sminke meg? Burde jeg la være og bruke briller så det er en mindre ting dem kan se på som rart eller annerledes.? Burde jeg gå med håret opp eller ned?

    Ja, dette er bare litt av dem tankene som rekker og fly igjennom hodet mitt på meget kort tid.

    Jeg klarer og tenke at dette er mennesker som sliter med mye av det samme som meg. Og det er jo greit, men det er fortsatt for meg en gjeng med ukjente mennesker. Mange mennesker som jeg har møtt på i mitt liv har diverse problemer og det har ikke stoppet dem fra og mobbe meg eller være slem mot meg.

    Så det jeg må gjøre nå, for og ha en liten sjangse for og få noen timer søvn er å:

    1. Fortelle meg selv hvordan morgenrutinen skal være.

    - Stå opp med en gang alarmen ringer

    - Finne frem klær jeg liker

    - Gå i dusjen

    - Ta på meg de klærne jeg har funnet frem

    - Lufte og mate bikkjene

    - Sminke meg

    - Tørke håret og rette håret

    - Spise frokost

    - Dra hjemmefra

    2. Fortelle meg selv alt jeg må huske og få med meg før jeg drar imorgen

    - Telefon

    - Snus, tyggis og lypsyl (ja rar kombo i know)

    - Lommebok med bankkort, stemplingskort og førerkort

    - Veske

    - Lader til mobilen

    - Bilnøkler

    3. Komme meg i bilen og DRA!

    For noen kan dette virke rart, men det er den eneste måten jeg kan få litt fred på. For hodet mitt kværner om alt som kan gå galt imorgen og det skal jeg si deg er vakent slitsomt.

    Jeg må også regne ut på forhånd hvor god tid jeg har på meg fra jeg står opp til jeg må dra.

    Så jeg skal være der helst rundt 12, timen begynner 12.30 og jeg fikk beskjed om og være litt tidlig ute første dagen. Alarmen er satt til 10.00, 10.10, 10.15 og 10.30. Jeg må dra hjemmefra ca 11.30 det vil si jeg har halvannen time på det meste og en time på det minste. Det burde gå fint.

    Jeg er livredd for og gjøre noe galt, si noe galt og komme for sent. Det værste må være og komme for sent for da kommer jeg etter alle andre. Får masse blikk og uønsket oppmerksomhet.

    Ja nei, dette går bra!

    Nå må jeg sove, prøve hvertfall :)

    Ha en toppers natt, og sleng gjerne igjen en kommentar nedenfor :)

  • Den nakne sannhet, fritiden



    Del 2

     

    Det gikk alltid hardest utover mamma, hun var den som fikk kjeften og hun som måtte stå mot når jeg var på mitt værste. Pappa jobbet masse og når han kom hjem spiste vi middag og jeg gikk inn på rommet. 

    Jeg husker veldig godt første gang jeg fikk anfall, jeg var vel rundt 12 år tenker jeg. Mamma lagde middag, pappa var på jobb og broren min var på rommet sitt og susa med sitt. Jeg sitter stille og fredelig på rommet mitt og chatter på internett. Plutselig får jeg ett trykk i brystet og jeg blir livredd. Jeg springer ut på kjøkkenet til mamma, hiver meg ned på gulvet og hylgriner. Roper at jeg ikke vil dø, jeg tørr ikke dø. Resten av det som skjedde husker jeg ikke noe særlig men mamma har fortalt at jeg var helt hysterisk i mange minutter. Disse anfallene hadde jeg ofte i oppveksten. I de senere årene har jeg lært meg og stoppe dem, kontrollere dem på ett vis da det er så ufattelig ubehagelig.  

    Jeg var egentlig en veldig aktiv jente, likte og spille både fotball og håndball. Gikk på dansing fra jeg var 3 år til jeg var 11 år, fra 12 års alder spilte jeg litt fotball og håndball, men håndball var liksom min ting. Når jeg var 10-11 år begynte jeg også og ri litt. Det var vanskelig og være med på trening. Selv der ble jeg mobbet, dem mobbet meg for skostørrelsen min eller at magen min stakk litt ut. Men der tok dem voksne tak i problemene. Dem sa i fra at sånn oppførsel ikke var greit og behandlet meg på lik linje som dem andre barna! 

    Det utviklet seg mange problemer med tiden, sinne mot familie, anfall, unvikenhet, og masse annet. Når jeg var rundt 14 år tok mamma meg med til legen for og snakke litt om disse problemene. Det var da jeg ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Der skulle vi gå i samtaler som familie, og jeg skulle ha individual samtaler. Vi fikk ting vi skulle øve på hjemme og fikk beskjed at det var kanskje bare litt sånn noen ungdommer var i en slik tenåringsfase. Meg og mamma har snakket om denne opplevelsen nå dem senere årene og kommet frem til at det var jo ikke til noe hjelp og være der! 

    Bilde hentet fra google 

     

    Jeg ble sjeldent invitert med i bursdager, på fester eller andre sammenkomster. Jeg satt for det meste hjemme, eller var på håndball trening / kamp eller i stallen.. Jeg satt mye og spilte/chattet på dataen jeg hadde på rommet. Eller så på film/tv hele natten. Jeg hatet natten, da kom alle disse vonde tankene og slemme menneskene inn i hodet mitt. 

    Dem som sa jeg ikke var verdt noe, sa at alle ville få det bedre om jeg bare var død! Jeg prøvde og skifte fokus, se på en film eller snakke med noen på internett. Alt for og slippe unna de tankene og slemme menneskene inni hodet. Når klokken nærmet seg 5 på morgenen la jeg meg alltid i senga og satte på tv igjen. Rundt den tiden sto pappa opp og når jeg hørte noen var våken, sovnet jeg med en gang. Rundt halv 8 ble jeg vekt igjen av mamma for jeg måtte jo gjøre meg klar til skolen. 

    Hadde natten vært riktig ille prøvde jeg og komme med en unnskyldning om at jeg var syk så jeg kanskje slapp skolen. Ellers så prøvde jeg og komme meg på skolen. Selvom jeg kanskje bare hadde sovet ett par timer.



    Bilde hentet fra google 


    Etter skolen var jeg som regel kjempe sliten, orker ikke gjøre noe lekser og hadde ikke overskudd til noen ting. 
    Jeg sovnet som regel en times tid før middag og før pappa kom hjem. Når han kom hjem spiste jeg bare middag og gikk på rommet mitt. Det var som regel sånn dagene var. Med mindre jeg hadde trening av noe form. Håndball tok bråslutt når jeg var rundt 16 år da hadde jeg spilt siden jeg var 12 år og jeg pådro meg en skade i ankelen som ikke ble bra på mange år. Da hadde jeg bare stallen og dataen igjen som jeg likte og drive med. I mange år satt jeg 6 av 7 dager i uken inne på mitt rom og spilte data spill. Den ene dagen jeg ikke satt hjemme var jeg i en stor stall med mange hester og ingen venner. Der jeg bare var glad for at jeg fikk lov og være i nærheten av disse flotte dyra. 

    I det jeg fylte 18 år så søkte legen min meg inn på DPS (Distriktspsykiatriske sentre), hvor jeg kanskje kunne få mer hjelp. I løpet av dem årene fra 16 - 18 år skjedde det masse. Jeg var mer redd for og dø, redd for at mamma skulle dø. Sinnet hadde tatt helt av og jeg gjorde ting i en spesiell måte som ble irriterende for meg og andre rundt meg. 

    Jeg hadde også droppet helt ut av skolen, og klarte ikke og få meg jobb. Jeg turte og søke på jobbe, men fikk jeg beskjed om og komme inn til intervju så hadde jeg vondt i magen og ble alltid syk den dagen. 

    Jeg ble utredet med det ene og det andre spørreskjemaet. Jeg fylte veldig mange den første tiden, og det var en slitsom periode. Jeg måtte rippe opp i alt som hadde skjedd og det gjorde at alle mine problemer ble forsterket ! 

    Mamma fikk mer gjennomgå enn noen gang, jeg utangerte på en helt annen måte enn jeg hadde gjort før. Noe jeg ser tilbake på nå og syntes er kjempe synd. Mamma er min helt her i denne forskrudde verden <3 

    Jeg gikk på dps i en god periode før jeg ble skrevet ut og fikk beskjed om at jeg kunne begynne i jobb. Vi testet masse frem og tilbake men jeg klarte ikke og fungere normalt. Noen dager var veldig fine, og andre dager kom jeg meg ikke ut av senga engang. 

    Jeg ble henvist tilbake inn på dps, legen min mente dem ikke hadde gjort en nøye nok utredning. Mye var nok min feil, når jeg ser tilbake på det. Jeg hadde ikke turt og være helt ærlig. Jeg hadde ikke fortalt alt som plaget meg og alt som hadde skjedd. 

    Jeg går fortsatt på dps, og denne gangen har jeg vært hel ærlig. Noe som har resultert i at min utredning tar veldig lang tid. Noen diagnoser har dem fastslått og andre er litt usikkert. Dem har enda ikke fastslått hvor stor/liten arbeidsevne jeg har. 
    Jeg er nå 23 år gammel, aldri hatt noen jobb og ikke noe utdanning. Jeg lever av utbetaling fra NAV og går på dps minimum 2 ganger i uken. 

    Imorgen skal jeg begynne med noe helt nytt for meg. Jeg skal begynne i gruppe behandling. Noe som for meg er mega skummelt da jeg har sterk sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg er redd for at jeg skal gi opp for lett. 
    Men jeg har sagt til meg selv at det blir bare bedre og bedre med tiden bare jeg tør og dra dit! 

    Wish me luck! 

    Og til dere som kanskje lurer på hvorfor jeg skriver disse innleggene. 

    Mest så er det for min egen skyld, for og skrive det ned og bevise for meg selv at det ikke er farlig og dele. 

    Og for og dele min historie med dere, kanskje noen andre der ute som sliter kan lese dette og kanskje lære noe av dem feil jeg har gjort oppimellom. 

    Dette er absolutt ikke for og få noe slags form for sympati eller oppmerksomhet. :) 

     

    Takk for at du tok tiden til og lese dette og legg gjerne igjen en kommentar om du føler for det :) 

     



     

  • Baby-lykke



    18. Mai kom en liten hingst til verden hos mammaen til Kim. En vakker liten skapning som jeg trur vil bringe mye glede og latter i tiden fremover :) 

    Og med det lynnet til moren så vil nok dette bli en mega flott hest, han virker uredd og nyskjerrig noe som er veldig bra :) 

    Vi var to turer innom der idag og fikk hilse på lille knøttet, han er kjempe kosete og vil helst egentlig sitte på fanget :) Han ga Kim en liten nese-suss og jeg fikk suss på munnen :) Er jo såå koselig også da! 

    Slang sammen en liten video så dere kan se hvor utrolig søt han er :) 

    Navn er vel ikke helt bestemt enda, men når det blir bestemt kan jeg dele med dere :) 

     

     

     



     

  • Travle dager



    Dagen idag startet med ett pang da man klarte og forsove seg litt. Her skulle man liksom være opplagt og klar til 15.30 og jeg som er ett suse hue og ikke vandt til og stå opp tidlig kom meg ikke opp før over 13.00 ! Det er litt ille, når jeg er verdens treigeste person til og komme igang på morgenen. 

    Idag var det duket for og feire 4 årsdagen til kusina til Kim :) Det ble grilling av pølser og masse gode kaker :) 

    Det var en litt ny opplevelse for meg da det kom mennesker dit jeg ikke hadde hilst på før, men det gikk faktisk overaskende bra idag :) Enda godt jeg hadde en god dag psykisk :) Det ble noen timer der, fikk snakket litt med forskjellige folk, lekt litt med bursdagsbarnet og snakket litt mer :) 

    Dagens antrekk var simpel olabukse, en fin skjorte og en cardigan :) Det er det jeg føler meg mest komfortabel med igrunn. 

    Bursdags kaka, Frost var definitivt temaet idag :) 


     

    Etter bursdagen kjørte vi mammaen til Kim hjem, der fikk vi hilse på føllet som ankom den 18.Mai :) En liten flott kar som jeg trur blir en koselig hest når han blir voksen :) Før vi tok turen hjemover så svippet vi innom mine besteforeldre siden vi var i Sandefjord. De kom hjem fra Spania 25.Mai og hadde med litt klær, parfyme og diverse derifra til meg :) 

    Det er alltid koselig og ikke minst kjempe snilt når dem har mulighet for og ta med noe hjem til meg :) Sparer så utrolig masse penger på og kjøpe klær og parfyme der :) 

    Nå har vi benket oss forran pc'en og klar for og slappe av resten av kvelden :) 

    Det er full dag igjen imorgen! 



     

     

  • Tjukka i kjole



    Store deler av livet har jeg trudd at jeg ikke kan gå i kjole. Grunnet overvekt og litt over gjennomsnittlig dårlig selvtillit.. 

    Men for ett par år siden kjøpte jeg meg min aller første kjole. Den skulle brukes i bryllupet til fetteren min. Etter den dagen har jeg likt det, men ikke vært helt komfortabel med det. Jeg har brukt kjole ca 4-5 ganger etter det. Ett par 17. Mai og en bursdag + idag :) 

     

    Idag feiret vi 24 årsdagen til min kjære kusine Camilla :) Teknisk sett ikke min kusine, men vi er oppvokst så nært som kusiner. 

    Da kjørte jeg på og tok på meg den ene av to kjoler jeg har, og fikk så mye positivt tilbake :) Det hjelper litt på og få positive tilbakemeldinger. Største komplekset jeg har hatt dem siste gangene jeg har hatt lyst til og ha på kjole er det at jeg kun eier lukkede sko. Har ingen som er åpne så følte det ble rart og gå med kjole med lukkede sko. Men tenkte idag at jeg skulle prøve, sendte bilde til mamma og hu sa at det funket sammen :) 

    Ja, hvis noen lurte jeg er en veldig usikker person. 

    Bursdagen ble feiret med mange flotte folk, grilling og masse gode kaker. Når vi kom hjem så var vi både slitne og meget mette. Alt i alt egentlig en veldig vellykket dag med familien :) 

    Nå sitter jeg og Kim på hver vår PC, gamer litt og lusker rundt på diverse internettsider for og få tiden til og gå :) Imorgen står det enda en bursdagsfeiring for tur da kusina til Kim fyller 4 år. Hva man skal ha på seg imorgen med andre ord, det får nesten tiden vise :) Kommer da litt an på dagsformen :) 

     

    Selfie med dagen antrekk :) 

     




     

     

     

  • Den nakne sannhet, skolesystemet.



    DEL 1

     

    Det hele begynte på barneskolen, halvveis inn i første klasse.. 

    Jeg var en ganske normal jente, blondt hår og blå øyne. Ikke var jeg tjukk og ikke for tynn. Jeg var normal i høyden og var egentlig bare litt beskjeden. 

    Det var en gutt i klassen som begynte, han startet en ting som skulle vise seg og aldri ta slutt så lenge jeg gikk på skole. Det begynte med "blubba", "gigajenta" og "blondie" 

    Kanskje ikke så alvorlig, men jeg likte ikke verken positiv eller negativ oppmerksomhet. Jeg ville ikke være senter av oppmerksomhet på noen måte. 

    Resten av barneskolen bare eskalerte dette. Fikk den beskjeden hjemme at "det må jo være noe du gjør siden du ikke har venner". Vel jeg hadde ei vennine som var super god igjennom hele barneskolen, og ett par til og fra som fulgte strømmen.  Jeg prøvde og fortelle at jeg ikke likte skolen, kom på alle mulige unnskyldninger for og slippe og dra til skolen. For ingen av dem andre barna var noe snille. Jeg prøvde og stikke av en gang på barneskolen. I 5.klasse var ting veldig ille, det begynte og bli ganske fysisk. Jeg skulle løpe vekk, og måtte over en bru så jeg slapp og krysse veien. På toppen av brua tryna jeg og slo hull i begge knærne. Blodet fosset nedover beina mine, når en lærer så meg skrike. Læreren kom bort og sa vi måtte ringe hjem, jeg var skuffet og lei meg. Bestefar kom og hentet meg så jeg kunne komme hjem og slappe av, men alt fortsatte like ille dagen etter og de resterende årene av barneskolen. 


    lille Jeanette 1. skoledag i 1999. 

     

    Jeg kunne finne på og gjøre alt for og få venner. Slutten av 6. klasse begynte jeg og røyke. Da det var ei fra 7. klasse og ei fra min egen klasse som gjorde det. Dem sa at jeg kunne være venn med dem, men da måtte jeg røyke. Jeg var ikke kul nok hvis jeg ikke røyka. Så jeg begynte og røyke. Det smakte høgg, og jeg følte alltid jeg hadde dårlig ånde. Men jeg ble vandt til det, og etterhvert avhengi. Jeg sluttet og røyke fast i 2013. 

     

    Sommerferien etter 7. klasse var jeg i greit godt humør. Jeg skulle jo endelig bytte skole. Tenkte ikke på det at alle dem jeg hadde gått på skole med i 7 år skulle bytte skole med meg. Alle fortalte meg det at det ble så mye bedre på den nye skolen. Eldre barn, og mer voksent miljø. Der ville elevene ha mer enn nok og tenke på så dem ville nok la meg være. 

    Trudde dem... 

    Det ble bare enda værre, mobbingen ble mer fysisk og lærerne brydde seg bare enda mindre.. Jeg trudde ikke det var mulig. Starten av 8. klasse var helt greit, folk kjente ikke hverandre så godt og de fleste var stille og rolige. En dag smalt det skikkelig, fra ei jente jeg ikke kjente. Hun hadde kommet fra den andre barneskolen. Hun sa det at jeg kikket så stygt på henne, og at jeg mobbet henne med blikket. 

    Jeg turte jo ikke se på folk engang så dette skjønte jeg ingenting av, men jeg sa bare at jeg var lei for det og at jeg ikke mente og se på henne på noen spesiell måte. Hun ble bare mer sur og sa jeg snakket tilbake til henne i en tone hun ikke tålte. Så hun spyttet på meg for så og smelle meg inn i murveggen. En lærer så hele greiene, snudde i trappa og gikk sin vei. 

    Da var lista satt og jeg ble igjen ett lett offer for alle som ville hakke på noen. Det var blikk, spytting, sparking, innestengt på doen og mer annet. Stadig hadde noen vært i sekken min og rivd i bøkene mine. Dem hadde puttet vått papir i skolebøkene mine eller kastet jakka mi i vanndammer. 

    Jeg ble dyttet i murveggen, løpt etter over skolegården og ingen ville jobbe i gruppe med meg på oppgaver. Jeg ville aldri være med i gymtimene, for jeg ville ikke skifte forran dem andre elevene. Jeg hadde lagt på meg en del iløpet av barneskolen og følte jeg var mye større enn dem andre ungdommene. Jeg ble stadig fortalt hvor tjukk, svær og gigantisk jeg var. Jeg ble kaldt big foot og kjempen. Det er litt mye og takle for en ungdom når hele skolen (føltes det ut som) går imot deg.



    Bilde fra konfirmasjonen min. 

     

    Videregående måtte jo bare gå enda bedre, eller? 

    Nope, det ble heller hakket værre. Og igjen fikk jeg høre hjemme at det måtte være noe jeg gjorde galt siden jeg var den som ble mobbet og siden jeg ikke hadde venner. Det var tungt og høre, og jeg trudde jo på det. At det var noe galt med meg, noe jeg gjorde galt. 

    Jeg satt mye våken på natta, sov lite, spiste kun på natta eller når ingen så på. Jeg ville ikke på skolen, og hadde sikkert 3 ganger så mye fravær som en normal elev. Tross alt klarte jeg og fullføre VG1 Helse - og Sosialfag. 

    Men VG2 ble noe helt annet, mer vold, mer baksnakking og lærere som ikke brydde seg om en elev ble slengt i gulvet midt på skolen. Jeg snakket en del med miljøarbeideren, og det var det eneste stedet jeg følte jeg ble forstått. Hun prøvde og ordne så jeg slapp og treffe på menneskene jeg ikke likte. Men det var til ingen nytte. Så ganske tidlig på VG2 bestemte jeg meg for og slutte på skolen. Jeg skrev meg ut og dro aldri tilbake til den skolen igjen! 

    Etter ett friår og mye mas hjemme om at jeg trengte en utdanning så søkte jeg meg inn på en annen skole, i en annen by. Denne gangen naturbruk skole. Det startet kjempe bra, alle var snille og jeg fikk venner. Jeg følte at jeg for en gang skyld ble godt tatt imot. Men psyken raste, jeg var sliten og tålte veldig små nederlag før jeg var satt ut av spill for flere dager. Jeg var mye syk, bihulebetennelse og halsbetennelse om hverandre. Stadig forkjølet og alltid vondt i hodet. 

    Så legen min rådet meg til og skrive meg ut av skolen, og inn på Distriktspsykiatriske sentre (dps). Jeg begynte i behandling der rett etter jeg skrev meg ut av skolen og går dit per dags dato. 

    Mer om det i neste innlegg. 

     

    Dette var ett av to innlegg om hvordan livet mitt har vært til nå. Denne delen handlet om skolesystemet som jeg føler meg totalt sviktet av. 

    Neste del vil være mer hvordan ting var hjemme og på fritiden. 

    Takk for at du leste og legg gjerne igjen en liten hilsen. 

     



     

  • Det sorte får... nope rainbowsheep!



    And I'm back, og nå for godt. Ikke så ofte blogging men bedre enn hva det har vært. 

    Det har skjedd veldig mye siden sist jeg blogget. 

    Jeg og Kim har flyttet til Tenvik i Larvik. En flott plass liten utenfor Larvik sentrum. Her bor vi med våre tre hunder og Frank Albert (katten) 

    Vi leier halvpart av tomannsbolig, med stor veranda og en fantastisk uteplass. Her har vi både epletrær, bærbusker, flotte solforhold og badestrender i begge ender :) Det er flotte turmuligheter, både her og Stavern som er 5 minutter unna med bil :) 

    Jeg har hatt mye og gjøre, med NAV og diverse andre greier. Ikke alt jeg skal gå inn på her akkurat nå. En dag skal jeg lage ett innlegg om den nakne sannhet. 

    Mamma og pappa har skilt seg, noe som var litt hardt for meg. Det var ikke helt det jeg forventet i en alder av 23 år. Jeg har bodd i huset til pappa når han bodde hos sin nye dame. 
    Jeg har følt meg litt midt i mellom barken og veden. Det har vært ufattelig mange tanker ute på en gang. Jeg har gått på veggen mer enn en gang, men jeg har også kommet meg opp igjen av gjørma. J

    Jeg har prøvd og slanke meg, mange ganger.. Men det prosjektet har jeg lagt på is fordi min mentalitet ikke tilsier at jeg er sterk nok til og sette meg inn i det. 

    Men nok klaging for ett innlegg. Alt i alt har det egentlig skjedd ganske mye, men jeg skal fortelle litt mer sånn etterhvert :) 

    En liten ny intro blogg om meg, Kim og dyra kommer også etter dette innlegget :) 

    Slenger med ett par bilder fra starten av dette året :) 

     

    Pompel og Pilt <3

     

    Lykketrollet mitt <3 

     

    <3 Gullungene

     

    Min kjære mormor <3 

     

    Takk for at du tok titten :) 

    Håper du vil følge meg på min reise igjennom og grave meg opp av jorda og skinne som en stjerne til slutt :) 







     

     

  • Jeg har jogga!



    Heisann!

    Jada dette går fremmover, idag tok jeg til mot og tenkte jeg skulle ta en hjemmetrening :)

    Jeg brukte veien vi har her til og varme opp med kjapp gange og litt jogging! Litt intervaller egentlig :) Det var mye lettere og mer oppfriskende enn jeg trudde :)

    Rossi var med meg og jogga og han var en flink joggekompis, men jeg merker at vi begge har litt kondis og jobbe med ! :)

    Når jeg var ferdig med jogginga så tok jeg 3 ganger 10 situps, tok 2 ganger 10 pushups og tråkka litt på stepkasse :) Det var egentlig en helt ok treningsøkt for en slabedask som meg :)

    Tidligere på dagen fikk Rossi springe litt på ett jorde i nærheten med Mira og Roxy! Så dette har vært en veldig fin utedag i veldig fint vær :)!

    Rossi ute på tur tidligere idag :)

    Oppdatering kommer :)

    - Jeanette

  • Ser fremgang!



    Wow, jada jeg ser en god fremmgang allerede! En fremmgang jeg er fornøyd med! - 5 kilo allerede! Jeg er strålende fornøyd. Jeg gleder meg virkelig til tiden fremmover. Jeg er motivert, og jeg blir mer og mer motivert for hver dag som går! :)

    For en liten tid tilbake, ca 6 mnd. Hadde jeg aldri klart dette, men nå er tiden inne for en forandring. En livsstilsendring, dette er liksom ikke bare en fase. Det er snakk om resten av mitt liv!

    Det er forhåpentlighvis veldig lenge og jeg vil kunne leke med mine fremtidige barn uten og bli dødssliten. Jeg vil kunne gå turer i skog og mark uten og ha pause hvert kvarter.

    Ah! Dette blir såå bra! Jeg bare føler det på meg :)

    Ny oppdatering kommer plutselig !

    Skal prøve og bli flinkere på dette ! :)

    - Jeanette :)

  • Starten på noe nytt !



    Mye har skjedd den siste tiden og mye skal skje i tiden fremmover! Jeg har bestemt meg, jeg vil komme meg i form. Jeg vil at ting skal bli bedre! Jeg er så lei av og bli sliten for hver minste lille ting.

    For en stund siden var jeg på ett møte for og høre om noe som heter Eurodiet. Og jeg syntes det hørtes veldig lovende ut. Og jeg har fått høre om folk som har hatt stor suksess med dette.

    Så jeg bestemte meg for at, ja dette kan jeg klare! Det er god oppfølgning og flinke fagfolk tilgjengelig hele tiden. De er flinke til og motivere og de vet hva di snakker om!

    Dette er bilde av meg fra i sommer.

    Vekten er på ett tall jeg ikke ønsker og se mer, bukser er vanskelig og få tak i og enda værre andre typer klær som ser bra ut.

    Eurodiet går ut på og spise erstatningsmat i 1 mnd, det er mye forskjellig og velge mellom. Jeg har spist mitt første måltid idag og det var pannekaker. De var helt ok i smak men var litt kjedelig og ikke ha noe på dem. Men det blir jeg vandt med! :)

    Etter første fase blir det og sakte blande inn "normal" kost. De satser på middelhavs kost, og jeg trur det kan gå veldig bra! :)

    Jeg gleder meg til og se resultatene og føle endringer på kroppen! :)

    Denne boka skal veilede meg når jeg ikke er med fagfolka! :-D

    - Jeanette

  • Tur til Lier og Hvittingfoss



    Heisann Heisann :) 

     

    Tidligere denne uken dro jeg en tur til min aller bestevennine Victoria og dattera hennes Leah (1 år og 8 mnd gammel)  <3 :)

    Jeg trengte en liten ferie og det var bare helt fantastisk og være der ett døgn, selvom planen var og være der mye lengre! 

    Ferien ble nemlig avbrutt mye tidligere pga Rossi skadet seg på tur i Lier, men det kommer jeg tilbake til. 

     

    Første dagen jeg var der, var det bare masse snakking og Leah kos. :) Jeg hadde jo tross alt ikke sett dem på nesten 6 mnd! 

    Vi lekte, spiste god mat og hadde det kjempe koselig. Etter Leah hadde lagt seg, tok jeg og Victoria frem masse godt og satte på en film som heter From Hell . En ganske spennede og grotesk film egentlig, men det er litt i den sjangeren jeg liker :) 

    Siden jeg ikke er noe glad i og sove alene var jeg så heldig at jeg fikk dele seng med Leah, og det var såå koselig <3 Vi våknet 2 ganger før vi sto opp gang nr 3. Og da lå Leah bare og dro meg i øyelokka og sa Hei, med verdens søteste smil <3 Det må være den beste måten og bli vekt på !! <3 

    Dag nummer 2 tenkte vi at vi skulle finne på noe litt gøy med Leah, siden det regna IGJEN! Så vi tenkte og dra på lekeland, men når vi kom dit så var det så fullt at det sto mennesker i kø ut døra så vi tenkte heller også dra på Drammens badet. Siden jeg ikke hadde tenkt så langt så måtte jeg jo ha badetøy da! Så en tur innom kjøpesenteret først endte med ny rosa bikini, som var på salg! :D 

    Når vi først kom bort til drammens badet var det enda mere mennesker der, så vi bestemte oss for og la Leah ta en liten lur først også gå en tur med bikkjene for så og dra tilbake. 

    men det ble aldri sånn... 

    Vi kjørte litt rundt mens Leah sov i bilen, og endte opp med og kjøre opp til Lier. Siden jeg aldri hadde vært oppe ved gamle mentalsykehuset så kjørte vi opp dit bare så jeg fikk se hvordan det så ut der. 

    Vi tok med oss bikkjene og Leah og gikk oppover for og se på bygningene. Jeg er både feig og veldig forsiktig så vi gikk jo ikke inn. 

    Vi var der ikke så lenge på grunn av det var igrunn ikke så mye og se. 

     Når vi kom i bilen igjen virket Rossi kjempe rar, han hadde tydelig ubehag i bakbenet sitt og ville ikke la det være. Så jeg prøvde og kikke etter om han hadde fått noe sår eller noe. Siden jeg ikke kunne finne noe var jeg redd han kanskje hadde tråkket på glass eller noe. Så vi kjørte han til en akutt time hos en dyrlege som hadde tid til oss. 

    Der var ikke nyhetene så ålreite.. Det viste seg at han har tråkket på en sprøyte. Vi fikk med oss antibiotika og smertestillende, samt en betennelsesdempende krem. Det satte liksom en demper på hele ferien så jeg bestemte meg for og ta med Rossi hjem. 

    Nå går det igrunn veldig bra med Rossi og han skal til en oppfølgings time til Onsdag for og sjekke at alt er greit :) 

    Jeg kommer tilbake med en oppdatering etter vi har vært der :) 

    Dette ble ett litt lengre innlegg en planlagt men, slenger ut noen bilder fra oppholdet hos Victoria :) Håper dere liker dem :) 

     

































    Rossi slapper nå av med late dager, syntes litt synd på seg selv når han må ha på krage, meen det går så fint atte :) 

     

     

  • Hva har vi gjort?



    Heisann Heisann :) 

     

    Det har ikke blitt så mye blogging fra meg i det siste, jeg har vært litt lat der. Jeg har for det meste drevet og fargelagt som jeg forklarte i det forrige innlegget her :)

    Vi har også vært litt opptatt med bikkjene og vært på tur til Sverige og litt forskjellig :) 

    Idag var vi blandt annet hos mammaen til Kim og begynnte klipping av hekk :) Det må jo gjøres det også :) Og siden mammaen til Kim desverre ikke kan gjøre dette selv for øyeblikket tok vi i ett tak for henne :) 

    Alltid koselig og hjelpe til :) 

    Og det har jo vært så fantastisk fint vær, så vi har prøvd og nyte finværet uten og smelte helt bort! :D 

    Slenger med noen bilder fra dagene våre :) 

















     



  • Kreativ Fargelegging



    Heisann Heisann :) 

     

    Jeg har fått ett innfall etter at jeg har sett mange kjøpe disse fargeleggingsbøkene for voksne. Så jeg måtte bare kjøpe en og prøve jeg også! Og til min store overraskelse var det faktisk både gøy og veldig avslappende :) 

    Den siste tiden har jeg nesten ikke gjort annet på kvelden :) 

    Jeg kjøpte den som heter " Den magiske skogen", da det var mye variert der :) Kim kjøpte den som heter "Fantastiske dyr" :) 

    Dette er en ting jeg føler tar bort litt stress fra dagen og bare lar meg slappe helt av :) 

    Jeg vil gjerne slenge med noen bilder av dem jeg har fargelagt hittil også kommer jeg nok til og legge ut litt bilder støtt og stadig :) 

    Håper du liker dem ! :) 

     









     



  • St.Hans på en øy



    Heisann Heisann :) 

     

    Igår var det selveste Sankthans aften :) Jeg og Kim tok med oss Roxy og dro ut til Buerøya som er ikke så langt unna her vi bor :) 

    Der var mammaen til Kim sammen med resten av Speidergruppa hun er medlem av :) Da fikk vi ett lite innblikk i hvordan de har det når de er på leir, og det var utrolig koselig :) 

    Vi ble kjørt fra fastland over til øya med en typ dobbel kano :) De kaller det for Katamaran, og den var veldig kjekk. Da fikk de fraktet flere og den er jo logisk nok mer stødig enn en enkel kano :) 

    Vi fikk se på mens di hadde litt leker og konkurranser, og de sang litt sanger :) Det var igrunn super koselig :) 

    Jeg må si meg ganske fornøyd med dette årets St.Hans feiring :) 

    Slenger med noen bilder :) 

     



     



     



     



     









     

    Alt i alt, en fin dag <3

     



     

  • Følelsen av skuffelse



    Heisann Heisann :) 

     

    Idag tenkte jeg og skrive ett innlegg som er litt personlig, og kanskje faller under kategorien syting.. men men, noen tanker må ut. 

    Når følelsen av skuffelse kommer daglig begynner man og undre litt. Jeg hadde en gang en person i livet mitt som hjalp meg med alt. Som jeg kunne spørre om hjelp og råd uansett. En person som alltid var der, uansett hva. 

    Etter en endret livssituasjon føler jeg at jeg kanskje har mistet denne personen. 

    Når jeg ser tilbake på det mistet jeg kanskje personen for noen år siden, men ting begynte og gå bra igjen. Vi kunne le og ha en ålreit samtale uten at det skulle ende i diskusjon om mitt liv og hvordan jeg har endt opp her jeg er idag. 

    Den siste tiden har vært ekstrem, da personen skulle hjelpe meg med og fikse noe. En ting som jeg ikke klarer og fikse selv. 

    Jeg sender meldinger, til forskjellige tider på dagen.. Uten svar..

    Jeg ringer, til forskjellige tider på dagen... Uten svar...

    Jeg vet med sikkerhet at personen snakker med andre både på sms og telefon, så hvorfor kan ikke personen svare meg? 

    Det er sånn at jeg er liksom ikke skuffet mer, jeg blir såret, irritert og lei meg. 

     

    Illustrasjonsfoto fra google.

     

    Jeg har kjent denne personen hele mitt liv, jeg vet med sikkerhet at personen ikke liker mas. Men hvor går grensen til mas når man ikke får svar, gang på gang? 

    Jeg ønsker ikke krangling jeg ønsker bare svar, hjelp eller noen slags form for bekreftelse på at personen har sett meldingene mine. 

    Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er rådløs. Jeg ønsker heller ikke og belage andre med dette, men jeg står fast. 

     

    Ja ja, får vel bare ta tiden til hjelp.. 

    Q: Noen gode forslag på og bli hørt eller sett? 

     



     

  • Tur til Tjønna



    Heisann Heisann :) 

     

    Igår tok vi med oss hundene på tur til Tjønna. Det er ett lite vann ca 2 km unna mammaen til Kim. Så vi parkerte bilen hos mammaen til Kim og gikk derifra og inn. Det er en passe gåtur i denne varmen ihvertfall :) Vi tok også med oss hunden til mammaen til kim, Fomle :) 

    For første gang fikk jeg prøvd en sånn app jeg lastet ned for en stund siden som viser hvor langt du har gått, hvor lang tid du har brukt, osv. :) Også viser den ruta du har gått på kart. Den heter Endomondo, og jeg syntes den var super kjekk. Er litt gøy når man er på tur, og se hvor man har gått og hvor lang tid man har brukt osv :) 

    Vi stresser aldri når vi er ute på tur sånn, vi rusler og tar litt bilder langs veien. Og når vi kommer frem, tar vi enda flere bilder :) 

    Det er alltid koselig og være ute på tur sånn, og ikke måtte tenke på noe tid eller noe man skal rekke. Bare slappe av og la tankene løpe fritt :) 

     

    Jeg er ikke helt sikker på hva mer jeg skal skrive så jeg bare legger ut noen bilder fra dagen :) Håper du liker dem :) 

     



























    Ha en fin dag videre :) 



  • Ut på tur



    Heisann Heisann :) 

     

    Igår tok vi med oss hundene til en liten strand rett i nærheten av her vi bor :) 

    Det har sjeldent vært så mye mennesker der, så vi tenkte at det var en lur plass og ta med bikkjene :) 

    Når vi kom dit, satt det en liten familie der og ett par ungdommer. Så vi drøyde tiden litt i håp om at dem skulle dra. Lite vits i og dra bikkjene ned på stranda så de rister seg over andre mennesker osv. 

    Etter litt dro den lille familien, så da satte vi oss der de hadde vært. Tok på bikkjene langliner og lot dem bade litt :) 

    Trur de var ganske fornøyde med det, siden det hadde vært en rimelig varm dag :) 

     

    Vet ikke helt enda hva som skjer idag, så det får tiden bare vise :) 

    Ha en fin dag videre, håper du liker bildene og filmen :) 

     

































     



  • Strandtur :)



    Heisann Heisann :) 

     

    Idag skulle vi kjøre mammaen til Kim til Sjøbakken, der hun skal på leir med speideren. 

    Vi tok med oss hundene ned til vannet når vi hjalp henne bære ned ting. Vi har i utgangspunktet veldig badeglade hunder, men ingen av dem har badet så mye i saltvann :) 

    Så idag fikk dem prøvd seg litt på saltvann. Rossi syntes det var litt rart, han "stupte" uti med tunga først. Man så fort at han syntes dette vannet smakte litt rart gitt :) Mira vasset litt og Rossi gikk litt i vannkanten med vann til midt på magen :) Roxy fikk seg en liten tur uti vannet hu også, men hu var ikke like fornøyd :) 

     

    Jeg håper været kan bli litt mer stabilt, sånn at vi får tatt flere strandturer :) Og kanskje en hyttetur! :D 









     

    Ha en fin kveld videre folkens :) 

     



  • Triksetrening



    Heisann Heisann :) 

     

    I går kveld trente Kim litt triks med Roxy, så jeg dro frem kamera for og ta ett par bilder :) 

    Hun øvde på "rull rundt", "pang" og litt balanse trening :) 

    Tok til og med frem mobilen og filmet litt, men kvaliteten ble litt dårlig. Det er dessverre litt mørkt hjemme hos oss. Men slenger med filmen uansett :) 

    Roxy er kjent for og bli litt ivrig så mange bilder ble det ikke, men det ble ihvertfall noen :) 

    Håper du liker dem :) 















    Frank lå og fulgte med på at alt gikk riktig for seg :) 

     

    Håper dere likte bildene og videoen :) 
    Snakkast :) 




  • Muffins med Vanilje Frosting



    Heisann Heisann :) 

     

    Idag tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på litt baking, det er en god stund siden jeg bakte noe som helst sist :) 

    Så valget falt på muffins med vanilje frosting :) 

    Dette er noe jeg har laget før, men da hadde jeg en annen oppskrift :) 

    Det endte virkelig godt så tenkte og dele oppskriften med dere :) 



     

    Muffins: 

    180 °C i ca 10-12 minutter.

    100g smør

    100g sukker

    100g hvetemel

    1 ts bakepulver

    2 egg

    og den smakstilsetningen du vil ha :) 

    Jeg valgte Vanilje og da kan man ta enten 1 ts vaniljesukker eller litt vanilje ekstrakt. 

    Vil du ha sjokolade kan du ta 1 ts kakao :) 

     

    Fremgangsmåten er super simpel :) 

    Smelt smøret. Pisk egg og sukker sammen litt forsiktig, hell så det smeltede smøret oppi. 

    Ha så i bakepulver og hvetemel. 

    Tilsett tilslutt den smakstilsetningen du har valgt :) 

    Dette utgir ca 10 små muffinser. Fyll muffinsformene litt under halvveis. 

     



    Vanilje frosting :) 

    100g mykt smør

    ca 5 dl siktet melis

    1/2 dl melk 

    1 ts vaniljesukker eller litt vanilje ekstrakt. 

     

    Pisk sammen det myke smørret og melis. Ha så i melken og til slutt vanilje. 

    Pisk godt sammen, men ikke for lenge. 

    Når du har tatt frostingen på muffinsene burde du sette dem kjølig litt så frostingen blir kald :) Da syntes hvertfall jeg den er best :) 

     



    Ha en fin dag videre :) 

    Håper dere likte muffinsene mine :D 

     



     

  • Uvitenhet og missforståelser.



    Heisann heisann :)

     

    Idag tenkte jeg og ta opp en ting, en ting som på en måte plager meg litt og som jeg aldri vet hvordan jeg skal snakke om. 

    Jeg sliter, jeg sliter faktisk en del med diverse psykiske plager. 

    Mange rundt meg forstår ikke dette, i det hele tatt.. 

    Noen rundt meg takler det svært dårlig også. Og dette trur jeg er mest fordi dem er uvitende og på grunn av litt missforståelser. 

    La oss ta for oss en ting som jeg sliter med, nemlig angst. 

    Mange sliter med angst, men ikke alle viser det. Folk forstår det kanskje ikke, men det er jo mest fordi dem ikke sliter med dette selv. 

    Angst er en ekstremt slitsom ting, for det betyr at man konstant eller ofte er redd for noe. Det kan være alt fra og sette seg i en bil til og gå over gata. Jeg personlig sliter med døds angst. Jeg er livredd for døden. Jeg klarer sjeldent og snakke om døden, og jeg liker ikke og tenke på den. 

    Det er litt vanskelig og unngå min angst. Da det eneste som er 100% sikkert her i livet er at til slutt, vil vi dø. Bare og skrive dette nå får jeg hjertebank og svette hender... 

    Det skremmer meg at jeg ikke aner hva som skjer når vi dør, og det gjør ingen. Jeg er redd for hvordan jeg skal klare meg hvis noen av mine nærmeste dør. Som for eksempel min mor. 

    Det skremmer meg at jeg ikke vet hvordan de jeg "etterlater" meg reagerer når jeg dør. Jeg spør meg selv; "Vil noen ordne gravplass for meg?" " Vil noen se til gravplassen?" "Vil noen huske meg?" 

    Dette kan virke teit i enkelte folk sine øyne, men for meg er dette ganske plagsomt. Så plagsomt at jeg har søvnløse netter, og tidligere slet med anfall. 

    Jeg kastet meg rundt på gulvet hjemme og hylte, skreik og sparket rundt meg... Fordi var redd, fordi hjernen min kortsluttet og jeg kunne ikke tenkte klart. 


    Illustrasjonsbilde tatt fra google.

     

    En annen ting jeg sliter med, og dette ganske mye, er PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) og katastrofetanker.  

    Hver dag, hele tiden er jeg redd for at noe skal skje med de jeg er glad i. 

    For eksempel; Jeg ringer min mor, opp til flere ganger og hun svarer ikke telefonen. ( de fleste ville kanskje tenkt at personen var opptatt med noe annet ) Jeg blir da øyeblikkelig engstelig og ringer igjen. OG IGJEN. Etter og ha ringt ca 3 ganger uten og få svar, ser jeg for meg flere forskjellige scenarioer av hvordan hun har dødd. Eller ligger skadet en plass. Jeg blir stressa og sur. Ikke på min mor selvsagt men på meg selv og mine tanker. 

    Enda en ting jeg ikke kan noe for.. 

     

    Jeg skriver ikke dette innlegget for sympati eller noe liknende. Jeg skriver det mest fordi jeg er litt frustrert. Frustrert over at psykisk helse ikke blir tatt alvorlig i enkelte tilfeller. At det er så mye uvitenhet ute. Jeg syntes at man burde ta psykisk helse mer alvorlig, og sette det mer frem i lyset. Det finnes så mange som lider i taushet på grunn av frykt for og bli sett ned på eller og ikke bli tatt alvorlig. 

    Og til foreldre; Dersom ditt barn kommer og forteller at det har angst eller sliter med noe. Prøv og sett deg inn i situasjonen. Uansett hvor vanskelig det er. Uansett om du kanskje ikke forstår. Søk opp ting, les deg opp og bli kjent med de forskjellige sidene av psykisk helse.

     

    Anyways, ha en fin natt videre :) 

     



  • En liten tur i skogen :)



    Heisann Heisann! :) 

     

    Idag har vi vært en tur ute med bikkjene på en plass som kalles tjønna! :) 

    De fikk bade litt og vi tok litt bilder :) Ble til og med en film. Ikke sikkert jeg klarer og få lagt ut filmen, meen jeg skal prøve :) 

    Sånn ellers har det ikke skjedd så mye i det siste. Jeg endte opp med punktert bakhjul istad da. Første gang jeg har opplevd det også. Og siden jeg sto midt i gokk, kunne jeg ikke akkurat gå til pappaen min og hente nytt dekk. Nei, jeg hadde ikke reservehjul i bilen heller... -.-'

    Så måtte ringe pappa da, så han kunne komme og hjelpe meg. Det teite med dette er at det har slitt seg på innsiden som tilsier at mest sannsynlig er det noe galt med bakstillingen. Håper ikke det blir så dyrt -.-'

     

    Anyways, jeg slenger ut noen bilder av dagen også prøver jeg og få videoen ut også :) 

    Enjoy ! :D

     





     



     



     





     



     



     



     



     



     



    Det var bildene, og nåå.. video, håper jeg :) 

     





    Håper dere likte bildene og filmen :) 

     



     

  • En siste farvel



    Heisann Heisann :) 

     

    Alle vet at i enden av livet er det kun en ting som venter oss, og det er døden. 

    Døden er det ene tema jeg absolutt ikke liker og snakke om, da det skremmer meg en del. Uansett blir det tatt opp på en eller annen måte og det får man liksom ikke gjort noe med heller. 

    Nå er det ikke snakk om døden til ett menneske her, men hesten til lillesøstera til Kim. Da jeg er hestejente selv, og er veldig glad i dyr generelt så ble jeg jo også ganske glad i han her. 

    Idag, 08.06.2015 ble Millenium Chip avlivet. Han ble 14 år, og har levd et god liv :) 

    Han var travhest i sine yngre dager og gikk sitt siste registrerte løp den 17.07.2012. Han har løpt inn hele Kr. 391.550, og det er en ganske god sum vil jeg si ! :) 

    Er ikke helt sikker på hvor lenge Kamilla har eid han, men de siste årene har han vertfall vært kose hest og levd livets glade dager sammen med Nia, hesten til Mammaen til Kim og Kamilla :) 

    Hvorfor han ble avlivet vil ikke jeg gå inn på, men en ting er sikkert.. Nå har han det vertfall godt, løper på de evige grønne enger <3

    Jeg var heldig og få ta noen bilder av Chip og Kamilla igår som jeg gjerne vil dele med dere :) 
    Så håper dere liker dem :)

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Sov godt Chip <3 

     











     

  • Lekeplassen



    Heisann Heisann :) 

     

    Ikveld har vi tatt med hundene til en lekeplass vi har her inærheten :) 

    Der har vi holdt på med litt hjernetrim i forskjellige varianter :) Det er virkelig gøy for både oss og bikkjene og få et lite avbrekk fra det vanlige turgåingen :) 

    Utenom det har det egentlig ikke skjedd noe veldig spennende idag, så jeg legger bare ut bildene jeg har tatt idag og håper dere liker dem :) 

     

     











     




     

     

  • Frank Albert, the Cat :)



    Heisann Heisann :) 

     

    Her om dagen tok jeg frem kamera og knipset en hel del bilder av Frank Albert ! :)

    Han er et veldig morsomt og spennende motiv da man aldri vet hva han finner på :) 

    Litt mer om Frank: 

    Han er en kastrert hannkatt på 1 år. Frank er en skikkelig kosegris, og er storsett alltid der vi er. Han sover med oss i sengen og han ligger helst oppå Kim når hun holder på med noe. Om hun sitter med tastaturet i fanget så skal han helst ligge oppå det også! :) 

    Frank har selv valgt og være inne katt, når vi tidligere bodde litt utenfor byen var han nesten kun ute når vi var ute :) 

    Som jeg forklarte i et tidligere innlegg som du kan finne her så er Frank veldig glad i pappesker og tomme brusbrett. 

    Frank er også veldig pratesjuk, og prater gjerne med oss om ting og tang :) 

    Håper du liker bildene jeg har tatt :) 

    Om du liker bloggen min og vil få med deg når jeg poster innlegg, kan du like min facebookside som du finner HER

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Takk for at du tok tid til og titte på bildene :) Håper du likte dem :) 




     

  • Katter og pappesker..



    Heisann Heisann :) 

     

    Jeg har alltid lurt på hva det er med katter og pappesker.. Det og ha med seg en katt på flyttelasset er ikke alltid bare, bare. 

    De  bare oppi disse pappeskene og undersøke alt mulig hele tiden. Vi har jo nå hatt med kjære Frank på flyttelasset, og han er en meget morsom og spesiell katt. Han snakker, og er rundt oss hele tiden. Han vil ikke ut, så han har selv valgt og være innekatt. Og hver eneste pappeske vi har tømt har han vært oppi og undersøkt. 

    Det er jo relativt harmløst, det skader ingen at han liker og hoppe oppi pappeskene. Jeg er bare nyskjerrig på hvorfor katter gjør det? :P

    Det samme er med Cola brett, eller brusbrett generelt. Når vi har tømt et brusbrett, og ikke tatt i søpla enda så kan man banne på at han ligger der. Så og si hele tiden. Så om vi ikke finner Frank, må vi bare huske hvor vi la fra oss brusbrettet :) 

    Vel, igjen det er jo bare morsomt :) 

    Noen andre som har katt som liker og ligge i pappesker? :) 

    Slenger med noen bilder av Frank, der han ligger på brusbrettet vi tømte igår :) 

     

     

    Han er nå søt å da :) 

     




  • Kveldskos :)



    Heisann Heisann :) 

     

    Etter en skikkelig blåsebort dag tenkte vi det var ålreit for bikkjene og få tyggebein til kveldskos :) 

    Vi har vært litt ute og fartet idag og bikkjene har fått springe på jordet ved mammaen til Kim. Det er jeg ganske sikker på at de satte pris på selv om vi nesten blåste bort :) 

    Jeg og Kim har også vært litt effektive og flinke idag så vi har vasket hele leiligheten :) Og mens jeg gjorde siste finish med gulvene lagde min kjære snille samboer middag :) Idag sto kyllingfilet i fløtesaus på menyen, det smakte heelt fantastisk :D !

    Nå skal vi fortsette og se på serie før man skal ta kvelden, for øyeblikket ser vi på "Kampen for livet" som gikk på TV 2 for en stund tilbake.

    Håper alle har hat en fin dag og en fin start på uken :) 

     

     

     

     

     

     




  • En smule redusert..



    Heisann Heisann :) 

     

    Idag er jeg en smule redusert kan man si, igår var jeg og Kim på en aldri så "liten" låvefest :) 

    Det var kjempe koselig, og vi var en gjeng på syv stykker som dro bort sammen :) Jeg ble kanskje litt fullere enn jeg burde blitt, men sånt skjer. Og for og si det mildt, det merkes idag! -.-''

    Det var vel ca 200 påmeldte til den festen vi var på, men det var ikke så mange der :) 

    Jeg møtte også noen av mine gamle skolevenner, som jeg ikke har sett på mange år! Og det var jo veldig ålreit :) 

     

    Nå skal jeg krype tilbake i sofaen og slappe av før vi skal ut og gå en kvelds tur med bikkjene :) 

    Tenkte og ta med kamera siden det er fint vær :) 

    Ha en fin kveld videre :) 

     




  • Hva er smertegrense?



    Heisann Heisann :) 

     

    Kanskje ikke det mest hyggelige innlegget fra meg, men jeg føler det er det eneste jeg har og skrive om akkurat nå. 

    Den siste tiden har jeg fra og til hatt noen helt uutholdelige smerter i magen, typ mensen smerter x10.

    For litt over 2 uker siden satte jeg inn en hormonspiral, grunnet jeg sliter med Cyster. På min bursdag i fjord, altså 9. Januar 2014 lå jeg på sykehuset og ble operert for en blodfylt og betent cyste. Det resulterte også i at jeg sitter nå igjen med bare en eggstokk. 

    For og forhindre at jeg plutselig skal sitte igjen uten eggstokker at all, mente min gyno at det og sette inn hormon spiral var det beste alternativet. Pr dags dato er jeg ikke enig.. 

    Det har vært mye smerter, og jeg har lurt veldig på hvor mye smerter ett menneske liksom skal tåle. Hva er smertegrensen? 

    Vel, det har jeg ikke fått noe svar på, og jeg var inne til sjekk på Onsdag den 27. Mai. Da mente han at spiralen lå fint og livmora så ikke betent ut.. 

    Illustrasjons bilde tatt fra google.no av spiralen jeg har.. 

     

    Jeg har nå i noen dager tenkt at kanskje det er andre ting som forårsaker smertene.. Kanskje det er luftsmerter, eller stress på grunn av at det har skjedd mye i det siste med flytting osv..

    men, nope jeg er hellig overbevist om at det er den lille greia som sitter på livmora mi som skaper smertehelvette for meg støtt og stadig.. Noen dager værre enn andre, men alikavel... når det står på, så står det på ! 

    En ting er vertfall sikkert, jeg har ingen fasit på hvor mye smerte ett menneske skal tåle. Det er nok forskjell fra person til person. men, disse smertene er ganske nærme MIN smertegrense. 

     

    Vel vel, nok klaging for ikveld. 

    Noen andre som har erfaring med denne type spiral og vil dele sine erfaringer? 

     

    Uansett, ha en fin natt videre :) 

     




  • Mer om meg :)



    Heisann Heisann :) 

     

    Igår postet jeg ett innlegg med 25 spørsmål, og siden jeg fant 50 spørsmål så gjenstår det jo 25 til! :) Og her kommer de :) 

    Enjoy ! 

     

     

    26: Hva hører du på akkurat nå?
    At Kim spiller Darksiders 2


    27:Hvilken iskrem er din favoritt?
    Vanilje is 

    28: Hvilken dessert er din favoritt?

    Tilslørte bondepiker :) 


    29: Den største premien du har vunnet? 

    Fotoshoot trur jeg :P


    30: Liker du kaffe?
    Nei, igrunn ikke :P


    31:Hva drikker du helst til frokost?
    Melk! Eller Melk med Oboy :D


    32:Hvem var din favoritt lærer på videregående? 
    Tja, det er jeg ikke helt sikker på :P


    33:Kan du spille poker? 

    Nope, det har jeg aldri lært meg gitt :P


    34:Hva har du spist i dag?

    Idag har jeg spist brød med stekt egg :) 


    35: Nevn to historiske personer som interesserer deg?
    Hitler og Einstein :)


    36: Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?
    NRK MP3 


    37:Vil du ha barn?
    Ja det vil jeg gjerne :) 


    38:Kan du noen andre språk enn norsk? 
    Kan engelsk og litt spansk :)


    39:Sover du på en spesiell side?

    Liker best og sove på høyre siden :) 


    40:Foretrekker du havet eller basseng? 
    Liker ikke havet, men kan bade i ferskvann :P


    41: Hva bruker du helst penger på?
    Ting jeg absolutt ikke trenger :D


    42: Eier du dyrbare smykker?
    Tja noen :) 


    43: Hva er ditt favoritt program på tv?
    Hmm, dyrepasserne kanskje :D


    44:Hva skal du gjøre i helgen?
    I helgen skal jeg på en aldri så liten fest :) 


     45:Kan du stå på slalåm?

    Ja sånn nesten hvertfall! :D


    46: Hvordan imponerer man deg?
    Tjaa, godt spørsmål :) 


    47: Hva slags ringelyd har du på mobilen?
    En eller annen Samsung lyd :D


    48: Si en ting leserne dine antagelig ikke vet om deg?
    Jeg har piercing i tunga :)


    49: Hva har du nærmest deg nå, som er rødt?
    Cola boksen :) 

     

    50:Er du sosial?
    Nja, er litt redd mennekser så ikke sånn veldig .

     

     

    Det var alt, så da vet dere litt mer om meg :) 

     




  • Bli kjent med meg :)



    Heisann Heisann :) 

     

    Siden dette er en relativt ny startet blogg så tenkte jeg at dere som leser bloggen skal få bli litt bedre kjent med meg :) 

    Jeg har funnet en sånn 50 spørsmål greie som jeg tenkte og dele opp i 2 innlegg så jeg bare har 25 spørsmål pr innlegg :) 

    Håper det faller litt i smak og at dere kan ha det lit morsomt med og bli kjent med meg :) 

    Let's go!: 

     

    1: Hvor gammel er du om 5 år?

    Da vil jeg være 27 år :)

    2: Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag?

    Min kjære samboer Kim har jeg vært med i hele dag :)

    3: Hvor høy er du? 

    Jeg er hele 1.61 cm 

    4:Hvilken film så du sist? 

    Love in Detroit :) 

    5: Hvem ringte du sist? 

    Min mamma

    6: Hvem ringte deg sist? 

    DPS

    7: Hva sto det på den siste smsen du fikk? 

    Mandag kl 11.00??

    8: Foretrekker du å ringe eller sende sms? 

    Jeg liker og ringe, tar så mye lengre tid og sende masse sms frem og tilbake :) 

    9: Hva er ditt favorittsted?

    Mitt favorittsted må være på stranda i Fuengirola, Spania :) 

    10:Hvilket sted foretrekker du minst?

    Hvem som helst kjeller, da jeg har sett for mye skrekk filmer og er redd for edderkopper :) 

    11: Når så du moren din sist?

    I går for og hente avføringsmiddel av alle ting xD

    12: Hvilken øyefarge har du? 

    De er blå :) 

    13:Hvilken julesang er din favoritt?

    Det må være den med han gutten, hvor alt han ønsker seg til jul er fortennene sine :) 

    14:Er foreldrene dine gift eller skilt?

    De er skilt, dem skilte seg rundt juletider i fjord. 

    15: Når våknet du i dag?

    10.30 ca 

    16: Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?

    Det er vanskelig og si, det får nesten bare tiden vise :) 

    17:Hva skremte deg om natten når du var barn? 

    Jeg har slitt med angst fra jeg var liten. Og med tanke på at min tante døde i brann har det vært min største frykt.

    18:Hvilket youtube klipp var det siste som fikk deg til å le?

    Denne!

    19: Hva er din beste egenskap?

    At jeg er meget "gammeldags" av meg og er høflig mot eldre :) 

    20: Hva er din verste egenskap?

    At jeg fort blir sur på de menneskene jeg er mest glad i og mest trygg på.

    21:Sover du med eller uten klær om natten?

    Helst naken men til nød med g-string :) 

     22: Hvor mange puter har du i sengen?

    To, en til meg og en til Kim :) 

    23:Hva er det rareste du har spist?

    Tja, har smakt mye rart, men det rareste på være sauehode. 

    24:Har du stasjonær eller bærbar pc?

    Stasjonær

    25:Foretrekker du sko, sokker eller barfot?

    Barfot eller slipperser :) 

     

    Håper det var litt gøyal informasjon, poster de 25 neste i morgen :) 




  • Jeg er heldig!



    Heisann Heisann :) 

     

    Jepp, jeg er ganske så heldig! Flere dager på rad har kjæresten disket opp med middag! Hun har rett og slett vært suuper flink! 

    Igår fikk jeg Kyllingsalat, noe som var suuper godt!  Og idag fikk jeg svin i hjemmelaget fløtesaus med Chilli, paprika og løk ! :) 

    Jeg blir nesten litt trist over at hun er en mye bedre kokk enn meg, men trøster meg med at jeg kanskje kan bidra andre plasser :) 

     

    Ellers skal vi tilbringe denne kvelden med avslapning og en aldri så liten luftetur med hundene før natta! :) 

    Håper alle har hatt en super dag, det har hvertfall jeg :) 

    Slenger med bilde av middagsrettene :D 

     

     

     

     

     

     

    #mat #kosthold #hjem 

     

  • Ut på jordet !



    Heisann Heisann :) 

     

    Igår var vi ute med hundene og tok noen bilder. Vi kjørte til Mammaen til Kim som bor rett ved et stoort jorde. Der kunne vi få tatt noen fine bilder, vi hadde jo tross alt ett strålende vær her igår! :) 

    Været er ikke akkurat så mye og skryte av idag... Idag er en sånn dag jeg bare vil sitte inne og ikke gjøre noen ting! :) 

    Håper dere liker bildene ! :) 

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    - Jeanette 

     

     

     

  • Header problem!



    Heisann Heisann

    Da har jeg i hele kveld holdt på med design til bloggen. Fant et jeg likte på Tonjemtdesign, så jeg gikk for det... 

    Kun ett problem, jeg får ikke headeren til og vises. Jeg har prøvd alt jeg klarer og alle mulige måter jeg husker og kan tenke meg. 

    Jeg har sendt en privat melding til henne på facebook så håper jeg får svar i løpet av morgendagen :) 

     

    Nytt innlegg er planlagt og det vil omhandle en koselig tur vi hadde med hundene idag! :) 

     

    Slenger med bilde av headeren jeg laget så kan dere se den hvertfall :) 

     

    Ha en ellers god natt videre folkens :) 

     

    - Jeanette

     

  • Velkommen!



    Jepp da var jeg i gang, igjen! 

     

    Og nå håper jeg at jeg klarer og holde bloggen oppe og finner tilbake til den interessen jeg hadde en gang! :D

    Mitt navn er da Jeanette, jeg er 22 år og bor i en by som heter Sandefjord som ligger i Vestfold! :) 

    Jeg er samboer med Kim, og med våre 4 dyr bor vi for øyeblikket i en helt ok leilighet rimelig sentralt :) Noe som og er veldig deilig men kan til tider være litt slitsomt! 

    Vi har 3 hunder og en katt som er en stor del av våre liv! 

    Rossi er da min hund. Han er blanding av Rottis, Labrador og Border Collie, han er 5 år og en real ball entusiast! :) 

    Rossi ! :) 


    Mira er den ene hunden til Kim. Hun er hel-søster til Rossi så de er da samme blanding og like gamle, Mira liker og lukte på blomster og rulle seg i gresset :)  

    Mira


    Roxy er den andre hunden til Kim. Hun er blanding av Dverg Pincher og Jack Russel. Roxy er tøffingen i gjengen men også en real kosegris ! :) 

    Roxy


    Så har vi Frank Albert, katten i hus! Han er 1 år gammel og verdens snilleste hannkatt. Han liker og ligge oppå Kim uansett hvor Kim ligger/sitter og han leker med alt som ikke er katte leker. Ett sugerør eller en tråd er mer enn nok for han! :) 

    Frank i kjent Frank stil! 


    Dette var da en liten intro om oss og jeg håper du vil følge oss videre på vår reise inn i suksess! :D 

     

    - Jeanette 

  • Les mer i arkivet Februar 2018 Januar 2018 August 2017